Mirakelåret 1814

  • Opprør

    Opprør
    Da Kristian Fredrik av Danmark fikk beskjed om å overgi Norge til svenskene, arbeidet han i stedet med å sette i gang et opprør i Norge. Folk strømmet til for å høre på kronprinsen. Men mange mente det beste for Norge var en forening med Sverige, dette sto sterkt blant trelasthandlere på Østlandet. Andre ønsket selvstendighet og ingen union, særlig kjøpmenn på Vestlandet og i Trondheim. Noen ønsket også å forbli i union med Danmark, men det var ikke en mulighet i den politiske situasjonen.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    Riksforsamlings hovedoppgave var å vedta en grunnlov. Noen representanter for unionpartiet diskuterte om Norge i det hele tatt var egnet til å være selvstendig. Grev Wedal Jarlsberg hevdet at Norge ville være i en vanskelig situasjon om det ble erklært selvstendig. I tillegg mente han at statsinntekten var små og statsgjelden stor. Selvstendighetspartiets menn var imot dette og var i flertall. Det ble raskt satt i gang en komité som skulle utarbeide grunnlovsforslagene.
  • Kielfreden

    Kielfreden
    Kronsprinsen i Sverige, Karl Johan, hadde lenge ønsket å sikre seg Norge. Etter å ha valgt å alliere seg mot Napoleon på betingelse at dersom de lykkes i å bekjempe Napoelon, skulle Sverige få sitt krigsbytte. Etter Napoelons nederlag i Leipzig besluttet danskene å slutte seg til alliansen mot ham. Men Karl Johan hadde ført den svenske hæren nord mot Danmark. 14. januar 1814 ble det undertegnet en avtale om at Norge ble avstått til Sverige, og skulle være et eget kongerike i union med Sverige.
  • Stormannsmøtet

    Stormannsmøtet
    1. februar innkalte Kristian Fredrik til et stormannsmøte på Eidsvoll. Han ville drøfte situasjonen i Norge og hva han som stattholder i Norge burde gjøre nå. Deltakere var medlemmer av handelseliten, embetsmenn og offiserer.
  • Riksforsamlingen

    Riksforsamlingen
    Riksforsamligen fant sted på Eidsvoll i 1814, og der møttes 112 representanter, kjøpmenn, jernverkseiere, bønder, embetsmenn og folk fra hæren. I mange sentrale spørsmål ble riksforsamlingen delt i to grupper, "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Selvstendishetspartiet ønsket at riksforsamlingen skulle opprette en norsk stat, og den besto for det meste av embetsmenn. Unionspartiet mente at de burde gå i union med Sverige.
  • Grunnloven blir vedtatt

    Grunnloven blir vedtatt
    I mai la komiteen frem sitt forslag om grunnloven. Den var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske grunnloven. Hovedprinsippet var at Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Grunnloven skulle også blant annet bygges på folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter. Kun 15- 20% av befolkningen hadde da stemmerett. 17. mai ble loven vedtatt.
  • Inn i ny union

    Inn i ny union
    Kristian Fredrik sitt nye mål var å få stormaktene til å anerkjenne norsk selvstendighet og å forsvare landet mot et ventet svensk angrep. Det var mye uenigheter rundt dette. Kronprins Karl Johan og stormaktene sto for at Norge skulle tilhøre Sverige. Forsøket på norsk selvstendighet startet en krig. Ganske snart erobret svenskene store deler av Østlandet. Nordmennene innså at de var sjanseløse.
  • Mossekonvensjonen

    Mossekonvensjonen
    I august inngikk Norge og Sverige våpenhvile etter en kort krig. Karl Johan lovet å godkjenne grunnloven fra Eidsvoll. Den slo fast at Norge skulle få selvstyre som en egen stat i union med Sverige dersom nordmennene overga seg, og Kristian Fredrik forsvant fra Norge. 14.august 1814 ble Mossekovensjonen undertegnet. 4. november 1814 undertegnet de en revidert grunnlov på Stortinget.