-
Opprør
Kristian Fredrik fikk beskjed om fredsavatlen i Kiel. Kongen befalte han til å overlevere Norge til svenskekongen. Kronprinsen nektet å følge dette og arbeidet for å sette igang et opprør. Han begynte å forberede den norske hæren på krig med Sverige. Han reiste frem og tilbake fra Christiania til Trondheim, hvor folk stoppet å hørte han tale flere ganger på veien. Han ba folk blant annet om å slutte opp kampen mot Kiletraktaten. -
Riksforsamlingen
I riksforsmalingen på Eidsvoll møtte 112 representatnter. Disse delte seg inn i to grupper, selvstendighetspartiet og unionspartiet. selvstendighetspartiet besto av representanter fra vest-landet og Trøndelag. Disse representantene ønsket at Norge skulle bli en selvstendig stat. Unionspartiet besto av representanter fra Østlandet og mente at Norge ville tjene mest på å gå i union med SVerige. -
Grunnloven
Riksforsmalingens hovedoppgave var å vedta en grunnlov for Norge. Unionspartiet mente at man også måtte diskutere om Norge skulle bli en Selvstendig stat. Grev Wedel Jarlsberg hevdet at Norge ville være i en uholdbar utenrikspolitisk situasjon om det ble erklært selvstendig. Han mente at statsinntektene var så små og statsgjelden så stor at det ikke var mulig. Men selvstendighetspartiet var i flertall og vant frem på flere punkter. Det ble satt en komite som utarbeidet et grunnlovsforslag. -
Kielfreden
Sverige hadde ført hemmelige samtaler med Russland og Storbritannia, men kom ingen vei. Etter Napoleons nederlag ved Leipzig, gikk kongen inn for å slutte seg til alliansen samme år. Som belønning for dette skulle Sverige få Norge, som krigsbytte. Men Karl Johan tok saken i egne hender å førte den svenske hæren fra Tyskland og opp mot Danmark. dermed tvang han partene til forhandlinsbordet 14. januar 1814. -
Stormannsmøtet
Kristian Fredrik innkalte til stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar. Han ville drøfte situasjonen og hva han burde gjøre med Norge nå. Kristian Fredrik mente at han som kronprins hadde arverett til riket, og at kongen ikke bare kunne gi bort landet. Han ville derfor utrope seg til konge. Mange av de fremmøtte var uenige i dette og ville ha en grunnlov inspirert av Frankrike og USA. Kristian Fredrik ga seg for kravet. Stormannsmøte besluttet en riksforsamling, som skulle utarbeide en grunnlov. -
Grunnloven blir vedtatt
Komiteen la frem sitt forslag 1.mai. Utkastet hentet ideer fra forskjellige lands grunnlover. særlig den franske og amerikanske grunnloven. Grunnloven hadde noen grunnprinsipper: Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Grunnloven skulle inneholde bestemmelser om folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter. -
17.Mai 1814
Grunnlovens paragrafer var blitt stemt over en etter en. 17. mai var grunnloven ferdig redigert og endelig vedtatt. Riksforsamlingen gikk til kongevalg. Kristian Fredrik var den eneste kandidaten og ble enstemmig valgt til konge. grunnloven ble egentlig ikke signert før 18. mai, men datert til 17, som er Norges nasjonaldag. -
Inn i en ny Union
Kristian Fredrik var Kongen av Norge og hans eneste mål var å få stormaktene til å anerkjenne norsk selvstendighet og forsvare landet mot et svensk angrep. Kronprins Karl Johan nektet å akspektere grunnloven, som var vedtatt på Eidsvoll. Stormaktene godtok ikke den norske selvstendigheten. 26. Juli angrep Sverige Norge. Den svenske hæren var overlegen og bedre utstyrt. Svenskene erobret store deler av Østlandet. Nordmennene innså at de var sjanseløse og at kampen vill koste unødvendige liv. -
Mossekonvensjonen
Partene inngikk våpenhvile. Karl Johan lovet å godkjenne grunnloven. Norge skulle få selvstyre som egen stat i union med Sverige, vilkårene var at nordmennene overga seg, og at Kristian Fredrik straks forlot landet. 14 august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet. -
Novembergrunnloven
Med Mossekonvensjonen godtok Karl Johan grunnloven. . I oktober ble et ekstraordinært storting valgt. Det valgte Karl 13. til konge og han fikk den reelle makten. 4. november vedtok stortinget den reviderte grunnloven. Flere svenske forslag om å gi kongen mer makt på bekostning av stortingen, ble avvist.
