-
Første olympiske gren
Kunstløp under sommer-OL i 1908, i Paris, i en kunstishall -
Første vinter-OL
Kunstløp for kvinner sto på programmet ved første vinter-OL i Chamonix i 1924 -
Alpint som olympisk gren
Alpint for kvinner ble innført i 1936 -
Langrenn
Langrenn for kvinner kom så sent som i Oslo i 1952, da Norge som eneste nasjon stemte imot. Norges Skiforbund hadde isteden innført stillangrenn for kvinner i 1947, der stilen telte like mye som hvor raskt deltakerne gikk. -
OL i 1960
I 1960 var både kunstløp, hurtigløp, langrenn og alpint mulige OL øvelser for norske kvinner. Olympiatroppen fra Norge besto kun av 4 alpinister som dekket alle grener: utfor, storslalåm og slalåm. -
Period: to
Fase 2
Den andre perioden en er begynnelsen av 70-tallet, også kalt latterliggjøringsfasen. Kvinnefotball ble da brukt på show-liknende arrangementer som en kuriositet. -
Period: to
Kvinnefotball fase 1
Torkildsen deler perioden fra 1960 til 1976 inn i fire forskjellige faser. Den første fasen kaller han synliggjøringsfasen, og henviser til alle de fotballspillende jentene rundt på guttelagene på skoler og i idrettslag. -
Period: to
Fase 3
Fase 3 er markedsføringsfasen, da kvinnefotballen ble truende for det etablerte apparatet. Denne fasen fulgte i kjølvannet av det første uoffisielle NM i 1971, og det ble påvist behov for anlegg og lederressurser for kvinner. -
Period: to
Fase 4
Og endelig, året 1976 avslutter gjennombrudds- og etableringsfasen, da stadig flere kvinner skiftet fra andre idretter til fotball. -
Innsbruck 1964
I Innsbruck i 1964 sto 5 km for damer på programmet for første gang. Sportsmanden for 10.12.1964 slår fast at norsk damelangrenn ikke lenger er noen venninneklubb. Ingrid Wigernæs lover at det skal bli en annen sving på sakene med en gruppe på to elitedamer og regelmessige samlinger på Nevra -
Kvinneidrett som pauseunderholdning
Holmenkollstafetten startet i 1923 og gikk over 10 etapper, men ble utvidet til den nåværende lengde på 15 etapper fem år senere. Kvinnene ble på et vis trukket med i 1965, da de et par år var «pausefyll» ved å løpe stafett inne på Bislett stadion. To år senere ble stafettjentene erstattet av turnjenter, som hadde større underholdningsverdi. -
Gjennombrudd i 1968
Først i 1968 kom gjennombruddet: Norges kvinnelag vant gull i stafetten i OL i Grenoble! Da hadde det norske folk på forhånd blitt varslet om at noe var i ferd med å skje i norsk damelangrenn. Foran øynene på fjernsynsseere og tilskuere staket Berit Mørdre seg inn til en sølvmedalje i VM-stafetten i 1966, foran Sverige og med bare Sovjets lag foran seg. Dette var en begivenhet som fikk opinionen til å snu, damelangrenn var plutselig blitt akseptert i den norske folkesjel. -
Revolusjon i norsk kvinnefotball
Søndag 12. juli 1970 skjedde det historiske at den aller første kvinnefotballkamp i regi av Norges Fotballforbund ble spilt, på Levermyr stadion i Grimstad. -
Kvinneprotest
I 1972 stilte to kvinner, Gerd von der Lippe og Ingrid Ellingsen, på et av lagene i denne eksklusive herrestafetten. Politiet tok stafettpinnen etter 2, etappe, og en blomsterkvast gjorde derfor nytten gjennom resten av løpet. De to kvinnene fikk et kortere startforbud i friidrett for sin forseelse. -
Demonstrasjon
I 1974 samlet idrettskvinner seg til demonstrasjon på Bislett stadion med krav om å få delta i Holmenkollstafetten. Men slagordet «Vi vil også delta» overdøvet de idrettspresident Bangstads tale. Året etter fikk kvinner delta i Holmenkollstafetten. -
Kvinnestafett 1975
Gerd von der Lippe, som har hovedæren for at stafetten i 1975 også ble kvinnenes. Hun har redegjort detaljert for den tre år lange kampen, og analysert strategier og motstrategier (Lippe, 1975). -
Birkenbeinrennet
Deltakelse i Birkebeinerrennet var den nest siste kampsaken som ble vunnet på 1970-tallet. Distansen man skal tilbakelegge i dette løpet er 56 km, fra Rena til Lillehammer eller omvendt annethvert år, med en pakning på 5 kilo. -
Kvinnenes jubelferd i 1976
Så endelig, 21. mars i 1976, ble det åpnet for damene. Glassfiberskiene hadde gjort sitt inntog i skiløypa, og rykter om de vanskelige smøreforholdene fikk ærgjerrige kvinner til å bytte ut treskiene i hui og hast før rennet. De fleste hadde prøvekjørt utholdenheten med 5-6 timers turer på lørdagene og søndagene. Det viktigste var ikke å få merket, men å fullføre med kvinneæren i behold.