Kirken blir utfordret

Silkeveien

Period: 127 BCE to 1453

Silkeveien var et nettverk av handelsruter som knyttet Østen og Vesten fra rundt 130 f.Kr. til 1453 e.Kr. Den fikk navnet sitt fra silke, som var en verdifull vare som ble transportert. Ruten strakte seg fra Kina til Middelhavet og muliggjorde handel med varer, samt utveksling av kultur og ideer mellom sivilisasjoner.

Vestromerrikets fall

476

Hvilken sammenheng har silkeveien og at kirken blir utfordret?

500

Silkeveien og utfordringene kirken møtte, spesielt i middelalderen, hang sammen gjennom utveksling av ideer og kulturer. Handelsrutene gjorde det mulig for ulike religioner å spre seg, noe som utfordret den katolske kirkens autoritet. Handelsmenn fra Østen førte til spørsmål om kirkens lære, og rikdommen fra handelen ga sekulære ledere mer makt, noe som ytterligere utfordret kirkens innflytelse.

Tidlig middelalder

Period: 500 to 1500

Maktkamp mellom Kirken og Kongen

510

I høymiddelalderen oppsto investiturstriden mellom konge og kirke, med pave Gregor 7. og keiser Henrik 4. Striden handlet om utnevnelse av biskoper, som var både kongens vasaller og underlagt paven. Gregor 7. ønsket å styrke kirkens makt og hevdet at den geistlige makten var overlegen den verdslige, noe som førte til konflikt da kirken bestemte at bare paven kunne innsette biskoper.

Hagia Sofia i Konstantinopel påbegynt

525

Strengere munkeordener

530

Munke var organisert i klostre ledet av en abbed med dager delt mellom bønnetide bibellesning og arbei og var viktige for lærdom og kultur
høymiddelalderen førte krav om reform til nye ordener som karteuserne, cistercienserne og fransiskanerne som hadde strenge regler Karteuserne fokuserte på bønn og studie mens fransiskanene var tiggermunker uten eiendomDisse ordene oppsto fordi grunnleggerne mente eldre ordener som benediktinerne var blitt for verdslig det var vanskelig å opprettholde reglene

Det arabiske riket erobrer Jerusalem

636

Karl den store kronet til keiser

798

Leiv Eiriksson seiler til Vinland

999

Høy Middelalder

Period: 1000 to 1300

Slaget ved Stiklestad

1030

Investiturstriden

Period: 1075 to 1122

Investiturstriden var en konflikt mellom pave Gregor 7 og keiser Henrik 4 i Tyskland på 1070-tallet, som handlet om retten til å innsette kirkelige ledere. Denne striden førte til betydelige politiske og religiøse konsekvenser i Europa og styrket kirkens makt. Konflikten resulterte i et brudd i 1054 og markerte et viktig skille mellom kirken og de verdslige myndighetene i middelalderen.

Universitetet i Bologna grunnlagt

1086

Det første korstoget til Jerusalem

1095

Kirken blir utfordret i middelalderen

1100

Midt på 1100-tallet brøt det ut en form for borgerkrig der ulike stormannsfraksjoner kjempet mot hverandre. Samtidig fikk den norske kirken sin egen erkebiskop, og kirken frigjorde seg fra verdslig kontroll. Borgerkrigene styrket kongemakten og knyttet aristokratiet tettere til kongen.

Kirken vinner over kongen

1100

Når kirken vant over kongen, fikk paven eller kirkeledere større innflytelse i politiske spørsmål, noe som tvang konger til å akseptere kirkens autoritet i saker som utnevnelse av biskoper. Paven kunne ekskommunisere en konge, noe som førte til at kongen mistet sin legitimitet. Dette ga kirken betydelig makt, og mange monarker måtte tilpasse seg for å opprettholde stabilitet. Kirken ble dermed en politisk aktør som kunne utfordre kongemakten og påvirke samfunnets utvikling.

Hvorfor ble ikke Hildegard von Bingen en kjetter?

1100

Hildegard von Bingen ble ikke ansett som en kjetter fordi hun var en respektert klosterleder mystiker og teolog. Hun hadde sterke forbindelser til kirken og mottok anerkjennelse fra pave og biskoper for sine visjoner og skrifter
Hildegards teologiske ideer var i tråd med den katolske troen, og hun bidro til kirken gjennom sine skrifter om filosofi, medisin og musikk. Hennes autoritet og innflytelse gjorde at hun ble sett på som en viktig skikkelse innen kirken, snarere enn en som truet dens lære

Folkelig religiøsitet utfordrer kirken

Period: 1100 to 1200

Mange søkte ikke den religiøse opplevelsen i kirken på 1100- og 1200-talle noe som førte til folkelig fromhet med fokus på følelser som kjærlighet og barmhjertighet. Misnøye med prestene, som var for involvert i politikk gjorde at religiøse bevegelser utenfor kirken ble mer populære
Kjetterbevegelsene, som albigenserne og valdenserne, mente vanlige folk kunne spre Guds ord uten å være prester Dette tiltrakk dem som ønsket religiøs opplevelse men som ikke hadde mulighet til å bli en del av kirken

Kritikk av Kirken

1110

Fra tidlig middelalder ble kirken kritisert for å være for opptatt av politikk og økonomi. Mange geistlige brøt sølibatsregelen, og selv om kjøp og salg av kirkelige embeter var forbudt, foregikk det i stort omfang. Prester og paver ble anklaget for moralsk forfall, og det var en avstand mellom liv og lære. Dette rammet også munke- og nonneordenene. Samtidig som kirkens makt økte, kom det krav om indre reform med strengere krav til livsførsel.

Hansaforbundet etablert

1158

Vindmøller tatt i bruk

1184

Religøs kontroll

Period: 1208 to 1500

Pavekirken erklærte korstog mot albigenserne, og i 20 år fra 1208 ble bevegelsen hardt forfulgt, med støtte fra den franske kongen.
Kjetteri ble et stort problem for kirken i høymiddelalderen, da de fikk ressurser til systematisk bekjempelse. Inkvisisjonen ble opprettet som en omreisende domstol som dømte kjettere med harde avhørsmetoder, inkludert tortur, og fortsatte sin virksomhet inn i seinmiddelalderen.

Hvorfor var kjetteri en trussel

1239

Thomas Aquinas mente at kjetteri var en synd som burde straffes med døden, da det truet samfunnets orden og kirkens autoritet. Kjettere kunne påkalle Guds vrede over hele samfunnet, og konkurrerte med kirken om makt og inntekter. Lekpredikanter var spesielt utfordrende for kirken, da de viste at prester ikke nødvendigvis var nødvendige for å forkynne Guds ord.

Det osmanske riket grunnlegges

1299

Sen middelalder

Period: 1300 to 1499

Eldste beretningen om en kanon

1325

Svartedauden til Europa

1346

Bondeopprør i Europa

1379

Jan Huus brent for kjetteri

1414

Konstantinopel erobret av Det osmanske riket

1453

Interoleanse for avvik

1500

Framveksten av kloster- og kjetterbevegelser viste en søken etter personlig religiøs opplevelse som utfordret kirkens lære. Frans av Assisi, som levde i fattigdom, ble sett på som en trussel mot kirkens enhet, men underkastet seg likevel kirken. Personlige religiøse opplevelser kunne både inspirere sterkere tro og føre til mindre toleranse overfor avvikere. Forfølgelse av kjettere var et makt- og eksistensielt spørsmål for kirken, liknende forfølgelse i andre ideologisk pregete samfunn.