-
Period: to
Blokkdannelse og krig i Europa
-
Period: to
Jaltakonferansen
- Viktig begivenhet for sluttfasen av andre verdenskrig og begynnelsen av den kalde krigen.
- Formålet var at de tre allierte maktene (USA, England, USSR) skulle bli enige om hvordan de skulle reorganisere Europa når Adolf Hitler og Nazi-Tyskland ble beseiret.
- Imidlertid blir konferansen nå sett på som en stor begivenhet også i den kalde krigen, fordi den fremhevet skillet mellom Stalin og de to andre lederne.
- Dette skillet ville bli ytterligere fremhevet ved den senere Potsdam-konferansen.
-
Period: to
Postdam-konferansen
- Et krigstidsmøte for de allierte lederne fra USA, UK, og USSR.
- Formålet med konferansen var at de tre allierte maktene skulle bli enige om hvordan de skulle håndtere nederlaget til Nazi-Tyskland, som nylig hadde skjedd.
- Imidlertid blir Potsdam-konferansen nå sett på som en stor begivenhet også i den kalde krigen, fordi den fremhevet skillet mellom Stalin og de to andre lederne, på lik måte som den tidligere Jalta-konferansen. Truman og Stalin spesifikt var mistenksomme overfor hverandre.
-
FN blir dannet
- FN blir etablert av seiersmaktene etter andre verdenskrig. Formålet ved FN var å organisere det internasjonale systemet og skape en fredelig verden for å unngå en ny verdenskrig.
- (Også en viktig organisasjon på andre områder: Erklæringen om menneskerettigheter, konvensjon om hvordan forebygge folkemord.)
-
Churchills jernteppe
- Churchills sa de berømte ord «Fra Stettin i Baltikum, til Trieste i Adriaterhavet, et jernteppe har gått ned over kontinentet», og innledet den kalde krigen og påvirket det geo-politiske landskap for de neste 50 årene.
-
Period: to
Cominform og comecon
- Stalin dannet Cominform og Comecon pga. trusselen av Marshallplanen. Handlingene hans økte spenningen og spilte en betydelig rolle i at USA og vesteuropeiske land opprettet NATO i april 1949.
- Cominform ble offisielt etablert 5. okt 1947 med formål om å koordinere aksjoner mellom europeiske kommunistpartier under ledelse av Sovjetunionen.
- Comecon (rådet for gjensidig økonomisk bistand) ble opprettet i 1949, og dets formål var politisk, ikke økonomisk: konsolidering av sovjetblokken.
-
Trumandoktrinen blir presentert
- Formålet med doktrinen var å fastslå USAs støtte til demokratisk nasjoner under trussel fra autoritære styrker, spesielt for å begrense sovjetisk innflytelse og kommunismespredning.
- Pres. Truman overbeviste kongressen om å gi $400 mil. i bistand til formålet. Doktrinen banet bl.a. vei for "domino"-teorien, amerikanske intervensjoner på 1980-tallet, og USAs utenrikspolitikk og konflikt med Sovjetunionen da de forsøkte å hindre dets ekspansjonisme ved hendelser som Korea- og Vietnamkrigen.
-
Marshallhjelpen
- 2vk. etterlot lammet infrastrukturen i Europa og førte til massiv matmangel vinteren 1946-1947. Den amerikanske regjeringen fryktet at et sultent, ødelagt Europa kunne vende seg til kommunisme.
- Marshallhjelpen ga Europa $13 dollar i økonomisk bistand. Den viste seg for å være enorm vellykket, og bidro til å rehabilitere europeiske nasjoner som tok imot hjelpen. Det ga også et løft til den amerikanske økonomien, siden Marshallhjelp-midler ble brukt til å kjøpe amerikanske varer.
-
Tyskland deles i øst og vest
- I 1949 delte Tyskland seg formelt i to uavhengige nasjoner: Forbundsrepublikken Tyskland (FDR eller Vest-Tyskland), alliert med de vestlige demokratiene, og Den tyske demokratiske republikken (DDR eller Øst-Tyskland), alliert med Sovjetunionen, og de ble adskilt av Berlinmuren.
- Tyskland ble et fokus for den kalde krigens politikk, og etter hvert som skillene mellom øst og vest ble mer uttalt, ble også delingen av Tyskland.
-
Period: to
Global kald krig og opprustning
-
NATO blir dannet
- Den nordatlantiske traktatorganisasjonen ble opprettet i 1949 av USA, Canada og flere vesteuropeiske nasjoner for å gi kollektiv sikkerhet mot Sovjetunionen, å fremme samarbeid mellom medlemmene og å beskytte deres frihet.
- Den forplikter de allierte til demokrati, individuell frihet og en rettsstaten, samt til fredelig løsning av tvister. Traktaten fastsetter ideen om kollektivt forsvar, noe som betyr at et angrep mot én alliert, anses som et angrep mot alle allierte.
-
Folkerepublikken Kina blir dannet
- Den to tiårige kampen og borgerkrigen for Kina mellom nasjonalistene (Kuomintang) og kommunistene (Kinas kommunistiske parti (CCP)) som startet i 1927, nådde sin konklusjon i 1949.
- Kommunistene, som var opprinnelig inspirert av den russiske revolusjonen, fikk kontroll over fastlands-Kina og etablerte Folkerepublikken Kina i 1949. Den 1. oktober 1949 erklærte den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong opprettelsen av Folkerepublikken Kina (PRC).
-
Period: to
Koreakrigen
- Det var første gang supermaktene utkjempet en "proxy-krig" i et tredjeland. Dette ble kjennetegnet i flere kald-krig-konflikter, ved f.eks. Vietnamkrigen.
- Koreakrigen forstyrret enhver mulighet for stabilisering av Kina og USAs forhold. De ble låst inn i en dødelig tre-års krig, og USA oppfattet Kina som en trussel mot interessen for Asia og Japans sikkerhet.
- Den kinesisk-sovjetiske alliansen fungerte bra da Sovjetunionen ga Kina luftstøtte, mye militære forsyninger og økonomisk hjelp.
-
Warsawapakten blir dannet
- Warszawapakten er en militær allianse av europeiske kommuniststater ment å motvirke NATO. Den var en kollektiv forsvarstraktat etablert av Sovjetunionen og syv andre sovjetiske satellittstater i Sentral- og Øst-Europa (også kalt østblokken). Selv om det tilsynelatende var en militær allianse, ble Warszawapakten brukt som et instrument for å holde kommunistiske regimer ved makten i disse landene. Den ble oppløst etter at kommunistregimene kollapset på slutten av den kalde krigen.
-
Berlinmuren bygges
- Berlinmuren hindret Vesten i å ha innflytelse på Østen og stoppet strømmen av immigranter ut av den kommunistiske blokken.
- Det offisielle formålet med denne Berlinmuren var å hindre såkalte vestlige «fascister» fra å komme inn i Øst-Tyskland og undergrave den sosialistiske staten, men stoppet massemigrasjon fra øst til vest.
-
Period: to
Détente og avspenningsforsøk mellom øst og vest
-
Period: to
Cubakrisen
I 1962 begynte Sovjetunionen å installere missiler i hemmelighet på Cuba for å starte angrep på amerikanske byer. Konfrontasjonen som fulgte brakte de to supermaktene på randen av krig, før det ble oppnådd en avtale om å trekke tilbake missilene. -
Hotline mellom Washington-Moskva
- Cubakrisen førte til opprettelsen av Hot Line, som er en direkte kommunikasjonsforbindelse mellom Moskva og Washington DC.
- Hensikten var å skape en måte at lederne i de to store landene i den kalde krigen kunne kommunisere direkte for å løse enhver fremtidig krise, spesielt for nesten øyeblikkelig kommunikasjon for trusselen om en utilsiktet atomkrig.
-
Period: to
USAs økende deltakelse i Vietnamkrigen
- Etter to tiår med indirekte militærhjelp, beordret president Johnson i 1964 bombeangrep mot Nord-Vietnam mens kongressen godkjente bruken av amerikanske tropper. USAs troppenivået økte til mer enn 300 000 9 1965, og den største bombekampanjen i historien startet.
- Vietnamkrigen var den lengste og mest upopulære utenrikskrigen i USAs historie og kostet 58 000 amerikanske liv, og så mange som to millioner vietnamesiske soldater og sivile ble drept.
-
Period: to
Tiltak for våpenbegrensning
- Avspenningspolitikk etter Cubakrisen var preget av en rekke avtaler som forsøkte å begrense og regulere våpenbruk.
- Bla. i 1967 kom romtraktatet for å regulere staters forhold til utforskning av verdensrommet, i 1968 kom det en ikkespredningsavtale om atomvåpen, og i 1972 og 1974 kom avtalene SALT1 og SALT2 for å redusere antall atomraketter.
- Formålet var å fremme samarbeid om fredelig bruk av atomenergi, og å fremme målet om å oppnå atomnedrustning og generell og fullstendig nedrustning.
-
Period: to
Den andre, eller den nye kalde krigen
-
USSR invasjon av Afghanistan
- På slutten av desember 1979 sendte Sovjetunionen tropper inn i Afghanistan og overtok kontroll over Kabul og store deler av landet.
- Invasjonen markerte starten på fornyet fiendtlighet da den såkalte andre eller nye kalde krigen oppstod. Det første også til slutten av détente, eller avspenningspolitikken i kald krig.
-
Reagan blir president
- Reagan startet med å eskalere den kalde krigen med Sovjetunionen, og markerte en avgang avspenningspolitikken til tidligere presidenter. Selv om Reagan jobbet med sovjeterne for å avkjøle spenninger og redusere atomvåpen, presset han også dem til å gi flere menneskerettigheter og frihet til befolkningen i Øst-Europa.
-
Period: to
Avspenning
-
Gorbatsjov blir generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet
- Den kalde krigen begynte virkelig å bryte sammen under administrasjonen til Mikhail Gorbatsjov, som endret de totalitære aspektene ved regjeringen og prøvde å demokratisere dens politiske system. Gorbatsjovs reformer svekket kommunistpartiet og tillot makten å flyttes til de konstituerende regjeringene i den østlige blokken.
- Gorbatsjov var også sentral i det at han ikke grep inn i protesterende som ødela Berlinmuren, og Øst-Europeere som flyktet til Vesten.
-
Period: to
Toppmøter mellom Gorbatsjov og Reagan
- Toppmøtene i Genève (1985), Reykjavík (1986), Washington (1987) og Moskva (1972) la grunnlaget for fredsforhandling og våpenbegrensning, og førte bla. til de strategiske våpenbegrensningssamtalene (SALT) på 1970-tallet, og undertegnelsen av INF-avtalen i 1987 som eliminerte landbaserte missiler som truet Europa på 1980-tallet, og anti-ballistiske missil (ABM)-avtalen som begrenset missilforsvar og dermed reduserte presset på supermaktene for å bygge flere atomvåpen.
-
Period: to
Sovjetunionen drar ut av Afghanistan
- Invasjonen var kostbar for Sovjetunionen både mht. tapte liv og økonomiske kostnader, i tillegg til at invasjonen anstrengte forholdet mellom Sovjetunionen og USA ytterlig;
- President Jimmy Carter kritiserte invasjonen sterkt og satte en stopper for våpenbegrensningssamtaler, sendte økonomiske sanksjoner og startet en boikott av OL i 1980 i Moskva.
- Mikhail Gorbatsjov så intervensjonen som en økende belastning på den sovjetiske økonomien.
-
Berlinmurens fall
- Murens fall førte til gjenforeningen av Tyskland i 1990, og frigjøring av sentral- og østeuropeiske land som tidligere var bundet under forsvarsalliansen i Warszawapakten med Sovjetunionen. Fallet brukes ofte til å symbolisere slutten av andre verdenskrig.
-
Maltakonferansen
- Møtet var mellom USAs president George H. W. Bush og den sovjetiske generalsekretæren Mikhail Gorbatsjov den 2. og 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall.
- Under toppmøtet erklærte Bush og Gorbatsjov en slutt på den kalde krigen, og varslet om en ny æra av internasjonale relasjoner med redusert atomtrussel, som tidligere hadde preget den kalde krigen.
-
Tyskland gjenforenes
- Tysklands gjenforening utløste den raske kollapsen av de andre østeuropeiske kommunistregimene. Tretten måneder senere trakk Gorbatsjov seg og Sovjetunionen ble oppløst.
-
Oppløsningen av Sovjetunionens og Garbotsjovs oppsigelse
- Oppløsningen av Sovjetunionen involverte intern oppløsning. På slutten av 1991, midt i en politisk krise, med flere republikker som allerede forlot unionen, erklærte lederne at Sovjetunionen ikke lenger eksisterte. Gorbatsjov trakk seg i desember 1991 og det som var igjen av det sovjetiske parlamentet stemte for å avslutte seg selv.
- Oppløsningen av unionen og Gorbatsjovs oppsigelse symboliserer ofte den fullstendige slutten av den kalde krigen.