-
Fyrste bølga av statlig terror byrja
- april iverksatte nasjonalsosialistene ein boikottaksjon mot jødiske forretningar, butikkar, advokat- og legekontorer. Denne aksjonen utgjorde også startskuddet for ein omfattande statleg forfølgelse.
-
jøde
- mai 1933 brente studentar i mange tyske universitetsbyer bøker som ble klassifisert som utyske. Desse var delvis skrevet av jødiske forfattere, men også av forfattere som ikkje delte det nasjonalsosialistiske styrets verdsbilde.
-
Ekskludert frå statlege yrker
- april ble alle embetsmenn som ikke var av det nazilovverket kalte «arisk avstamning» ekskludert fra statlige yrker. Kort tid etter fulgte «arierparagrafen» som forbød jøder å jobbe i staten, på universiteter og skoler.
-
Nürnberg-lovene
Disse lovene innebar at ekteskap og seksuell omgang mellom jøder og ikke-jøder ble forbudt, med det uttalte siktemål å holde «den ariske rase» ren. Samtidig definerte lovene hvem som var jødisk eller «halvjødisk». Nürnberg-lovene sa at jøder er de som har minst tre jødiske besteforeldre, og lagde også kategorier for de som hadde færre enn tre jødiske besteforeldre. -
Forverring i antijødisk politikk
I 1938 skjedde det igjen en forverring i nasjonalsosialistenes antijødiske politikk. Sommeren dette året ble jødiske butikker i Berlin tilgriset, og i sammenheng med aksjonen Arbeitsscheu Reich («arbeidssky rik») ble tallrike jøder, såkalte asosiale og kriminelle, arrestert. -
Jødar fekk ikkje eige bilar
-
Krystallnatta
Under Krystallnatten fra 9. til 10. november ødela nasjonalsosialistene flere tusen synagoger, jødiske butikker og leiligheter. Rundt 100 jøder ble drept. For å øke presset på jødene og for å for dem til å emigrere, ble ca. 30 000 jødiske menn deportert til konsentrasjonsleirer og først løslatt etter at familiene deres hadde lovet å forlate Tyskland. -
«Forordning for å ekskludere jøder fra det økonomiske liv».
(«Forordning for å ekskludere jøder fra det økonomiske liv»). Det ble forbudt for jøder å eie alle slags forretninger og håndverksbedrifter. Jødisk kapital ble beslaglagt, eiendom og smykker tvangssolgt. I tillegg ble det innført identitetskort med stemplet «J», og jødene måtte bære tilnavnene «Sara» og «Israel». De ble videre nektet adgang til biblioteker, kinoer, teater, museer og svømmehaller. -
Jøder forbudt på skuler
Jødiske barn fekk ikkje lov til å gå på tyske skoler. Parkbenker og restauranter fekk skilt med påskrifter som «bare for ariere» og «ingen adgang for jøder». -
Jøder emigrerte
Den nasjonalsosialistiske forfølgelsespolitikken førte til at stadig flere jøder ønsket å forlate Tyskland. Problemet var at det knapt fantes motttaksvillige land. I 1939 myket noen land opp restriksjonene og mellom 75 000 og 80 000 jøder emigrerte til utlandet.
