-
Kull
På starten av 1700-tallet begynte kull å erstatte trekull i stor skala og på 1800-tallet ble det hovedenergikilden for industri og transport, i blant annet dampmaskiner som for eksempel de i fabrikkene, damplokomotiv og dampskip. Etterspørselen økte særlig etter at man begynte å bruke kull i jernproduksjon og oppvarming av boliger. -
Befolkningsvekst
Befolkningsveksten startet på 1700-tallet. Opplysningstidens ideer om at verden kunne forbedres var vaksiner og forbedringer i hygiene førte til lavere dødelighet. Dette gjorde at barnedødeligheten sank og levealderen økte. Poteten ble et viktig tilskudd i kosten siden den er næringsrik og hardfør. Dermed ble det mer mat til befolkningen som reduserte sult. Dette gjorde at befolkningen vokste. -
Jern
Jern har vært brukt i tusenvis av år, men rundt midten av 1700-tallet fant Abraham Darbys en metode for å smelte jernmalm på som gjorde det mulig å produsere jern i større mengder og til en lavere pris. Dette gjorde jern til en nøkkelressurs i for bygging av maskiner, verktøy, broer og jernbaner under revolusjonen. -
Period: to
Første industrielle revolusjon
Den første fasen av den industrielle revolusjon var dominert av britene. De lå langt foran resten av verdenen i blant annet effektivisering av jordbruket og først ute med dampmaskinen. De hadde også rikelig med kull og jern som var viktig i produksjon og drift av ulike maskiner som ble oppfunnet i den første fasen av revolusjonen. England hadde også kolonier de kunne hente billige råvarer fra. -
Spinning Jenny
Spinning Jenny var en vevemaskin som ble oppfunnet for å effektivisere produksjonen av tekstiler. Økt befolkning betydde nemlig økt etterspørsel etter bomullstekstiler. Tidligere hadde én veverske med én spinneske jobbet hjemme, men de nye dampdrevne maskinene ble snart for store for hjemmeprodusentene, så virksomheten ble flyttet inn i fabrikker. Produksjonskapasiteten ble mangedoblet og den industrielle revolusjon var for alvor i gang. -
Dampmaskinen
Allerede i 1712 ble den første dampmaskinen funnet opp, men det var James Wall sin dampmaskin som var klart mest effektiv. Den ble først brukt i tekstilindustrien, men ble etter hvert brukt i andre industrier inkludert transportindustrien som tog og skip. Maskinene i fabrikkene økte effektiviteten og produksjonskapasiteten betydelig. Tidligere var man avhengig av vannkraft, men med dampmaskinen kunne fabrikkene plasseres hvor som helst. -
Fabrikker
I 1771 åpnet den første fabrikken. Det var den første moderne fabrikken var en tekstilfabrikk og gikk på vannkraft, men rundt 1800 ble dampmaskiner vanlig i fabrikkene. Fabrikkene ble symbolet på den industrielle revolusjon, spesielt på slutten av 1700-tallet. Fabrikkene gjorde masseproduksjon mulig, særlig innen tekstilindustri. Fabrikkene gav også arbeidsplasser til mange og de lå i de store byene, som førte til urbanisering. -
Period: to
Urbanisering
Fra 1820 til 1850 flyttet mange fra landsbyene til byene som gjorde at byene vokste raskt. Konsekvensen av dette var at byene ble overbefolket og førte til dårligere leveforhold og økt klasseskiller. Det førte også til økonomisk vekst og utvikling. -
Jernbanen
I Storbritannia i 1825 åpnet den første jernbanen som var et revolusjonerende transportmiddel i transport av varer og mennesker. Jernbanen gjorde det mulig å frakte store mengder varer raskt over lang avstander, noe som senket transportkostnadene og knyttet byer og regioner sammen, i tillegg til at det stimulerte både handel og industriell vekst. -
Klasseskiller
Som følge av urbaniseringen og overbefolkning i byene ble klasseskillene mer og mer tydelige. En rik kapitalklasse, eller fabrikkeiere, kontrollerte fabrikkene og ressursene, mens arbeiderklassen jobbet i fabrikkene og levde under dårlige arbeidsforhold og leveforhold med lave lønninger. Det var også de som ikke hadde jobb eller et sted å bo, som ble en egen fattig klasse. Klasseskillene oppsto allerede på starten av 1800-tallet, på grunn av urbaniseringen, men ble enda tydeligere etter 1830. -
Period: to
Masseutvandring
Fra 1840 begynte flere og flere å dra til Amerika på grunn av overbefolkning, dårlige arbeidsforhold, sykdom og drømmen om bedre økonomiske muligheter. Det var blant annet briter, tyskere og irer som reiste. Hungersnøden i Irland gjorde at mange irer reiste og de og Norge var blant de landene som hadde de høyeste utvandrertallene i forhold til innbyggertall med til sammen to millioner utvandrere. -
Frihandel
I 1846 gikk Storbritannia fra merkantilisme til økonomisk liberalisme, eller frihandel. Merkantilismen gikk ut på at det var en bestemt mengde rikdom i verden og det gjaldt for hvert land å skaffe seg størst mulig andel. Økonomisk liberalisme innebærer mindre statlig innblanding. Fjerning av toll og handelsbarrierer stimulerte til mer handel og økonomisk vekst. Rundt 1850 fulgte flere land etter og gikk fra merkantilisme til frihandel. -
Period: to
Andre industrielle revolusjon
Den andre fasen av den industrielle revolusjonen begynte flere land å ta igjen og gå forbi britene, blant annet Tyskland og USA. Britene og de andre som dro til Amerika kom med mye kunnskap og gjorde at USAs industri og teknologi utviklet seg veldig fort. Det var også i denne delen av revolusjonen at revolusjonen begynte i Norge. -
Elektrisitet
I 1879 utviklet Thomas Edison den første praktiske glødelampen og elektrisitet ble snart brukt til belysning, industri og kommunikasjon, i form av telegrafi og telefoner, noe som revolusjonerte samfunnet. I 1882 ble det første elektriske kraftnettverket bygget og på slutten av 1800-tallet var elektrisitet i kommersielt bruk. -
Samlebånd
Henry Ford, grunnleggeren av bilmerket Ford, er han som får mye av æren for å ha funnet opp samlebåndet, da han i 1913 introduserte det i sin bilfabrikk. Samlebåndet reduserte produksjonstiden drastisk og gjorde masseproduksjon mye mer effektivt. Det ble raskt tatt i bruk av andre bransjer og ble standarden for masseproduksjon. Samlebåndet ble et viktig steg i overgangen til moderne industriproduksjon.