-
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen var et møte mellom Storbritannias statsminister, USAs president og Sovjetunionens partisjef i Jalta på Krim i Sovjetunionen, 4.–11. februar 1945.
Churchill, Roosevelt og Stalin ble enige om å dele Tyskland i okkupasjonssoner med en gang krigen var vunnet. De frigjorte landene skulle få demokratiske regjeringer. Stalin forpliktet seg til å gå med i krigen mot Japan. -
Tysklands kapitulasjon
Andre verdenskrig sluttet den 8. mai 1945 i Europa, når Tyskland kapitulerte.
Krigen er endelig over. -
Period: to
Den kalde krigen
-
Atombombene over Hiroshima/Nagasaki
Dette fikk Japan til å kapitulere. Andre verdenskrig er over. USA er alene om å ha atomvåpen, et våpen som kan drepe mange tusener av mennesker på en gang. -
Churchills “Fulton-tale"
Churchill var den første til å bruke begrepet "jernteppe". I en tale i USA i 1946 brukte han uttrykket ”jernteppet” for å beskrive hva som skjedde i Øst-Europa: ”Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet". -
Trumandoktrinen
Trumandoktrinen er betegnelsen på en tale president Harry S. Truman holdt i den amerikanske Kongressen i 1947.
I den fortalte han at USA måtte se det som sin oppgave å støtte frie folk og nasjoner mot undergraving innenfra og militære trusler utenfra. -
Marshallplanen/Marshallhjelpen
Det var mange land i Europa som hadde problemer med å få økonomien på plass etter 2. verdenskrig. Under disse omstendighetene var kommunismen et reelt politisk ståsted. Derfor opprettet utenriksministeren i USA, Marshall, Marshallhjelpen. Denne hjelpen var for alle i Europa, også Sovjetunionen. Sovjetunionen nektet å ta i mot hjelpen, og forbød alle på østsiden av jernteppet om å ta det imot.
Vesteuropa fikk derfor bedre ønonomi enn østeuropa. -
Berlinblokaden
Berlinblokaden varte fra den 24 juni 1948 til 12 mai 1949. Berlinblokaden refererer til da Sovjetunionen (Stalin) blokkerte alle vestmaktenes innfartsveier til Vest-Berlin, i et forsøk på å presse vestmaktene til å avskaffe den tyske mark i Vest-Berlin. -
Period: to
Tyskland blir delt
Tyskland ble delt i to stater, Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR), fra 1949 til 1990. Etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945 ble landet delt i fire okkupasjonssoner, hvor stormaktene (de seirende) Sovjetunionen, Storbritannia, USA og Frankrike administrerte hver sine deler. Berlin ble også delt mellom de fire stormaktene. -
Opprettelsen av NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 30 land i Europa og Nord-Amerika, deriblant Norge. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen (Russland).
Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. -
Vest-Tyskland blir egen stat
Vest-Tyskland (BRD) ble grunnlagt 23. mai 1949 på det området av Tyskland som siden 1945 hadde vært okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike. -
Sovjets første atombombe
Klokka sju om morgenen den 29. august, smalt det for første gang i Semipalatinsk. RDS-1, Sovjetunionen første atombombe.
dette førte til et kappløp mellom Sovjet og USA. -
Kina blir kommunistisk
Den 1. oktober 1949 erklærte Mao etableringen av Folkerepublikken Kina, som betydde slutten på Den kinesiske revolusjonen. Ved årsslutt ble KKP omgjort til landets lovpålagte statsbærende parti. -
Øst-Tyskland blir egen stat
- oktober 1949 ble Den tyske demokratiske republikk (DDR) opprettet.
-
Period: to
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte -
Stalin dør
Josef Vissarionovitsj Stalin var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953. Stalins styre var preget av sterk personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite omtanke for de hardere konsekvenser av hans politikk. -
Period: to
Revolusjon på Cuba
Det var en krise som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 etter det sovjetiske militære engasjement i Cuba. Årsaken var at Sovjet var i ferd med å sette opp rakettbaser på Cuba. Hvis rakettene ble skuddklare, kunne de dekke mesteparten av Amerika, og Sovjet ville få større kontroll over USA. -
Period: to
Romkappløpet
Romkappløpet var en rivalisering mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, der begge de to supermaktene forsøkte å være først ute med utforskning av verdensrommet, og hvem som kunne komme seg først på månen. -
Period: to
Vietnamkrigen
Den begynte som et opprør i Sør-Vietnam, støttet og ledet fra Nord-Vietnam, og utviklet seg til en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble trukket inn i krigen. -
Tsarbomben
Tsar-bomben var en hydrogenbombe, også kjent som et termonukleært våpen, som ble detonert fra luften.
Bomben ble utviklet av Sovjetunionen, og var opprinnelig designet til en sprengkraft på 100 megatonn TNT. -
Period: to
Berlinmuren
Berlinmuren var en 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme. 9. november 1989 bestemte DDRs myndigheter å gi muligheter for utreise av landet som de selv ville. Den samme natt ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid kalt «Berlinmurens fall» -
Period: to
Cubakrisen
Det var en krise som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 etter det sovjetiske militære engasjement i Cuba. Årsaken var at Sovjet var i ferd med å sette opp rakettbaser på Cuba. Hvis rakettene ble skuddklare, kunne de dekke mesteparten av Amerika, og Sovjet ville få større kontroll over USA. -
John F. Kennedy blir skutt
Kennedy ble skutt og drept mens han kjørte i en åpen bil gjennom Dallas, Texas, 22. november 1963. Han ble gravlagt på æreskirkegården Arlington utenfor hovedstaden Washington D.C. Lee Harvey Oswald (1939–1963) ble arrestert rett etter drapet, men nektet seg skyldig -
Period: to
Sovjet invaderer Afghanistan
Krigen 1979-1989: kommunisme mot islamisme
Borgerkrigen førte til at Sovjetunionen invaderte nabolandet Afghanistan for å sikre at kommunist regjeringen ikke skulle falle. Men den afghanske motstandsbevegelsen, kjent som mujahedin, fikk stor internasjonal støtte, først og fremst fra USA. -
Mikhail Gorbatsjov - perestrojka og glasnost
Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov. Ordets bokstavelige betydning er omstrukturering, og henviser til omstruktureringen av Sovjetunionens økonomi. «Glasnost», som kan oversettes med «offentliggjøring», var et slagord under reformperioden i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov (1985–1990). Det var rettet mot hemmeligholdelsen og mangelen på pålitelig informasjon i sovjetsamfunnet. -
Berlinmurens fall
- november 1989 besluttet DDRs myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall». Flere nye grenseoverganger ble åpnet, og i løpet av 1990 ble hele muren fjernet, bortsett fra noen få deler som er bevart.
-
Tyskland gjenforenes
Slik forhold utenfor Tyskland var avgjørende ved delingen av landet i 1949, ble det også forhold utenfor som skapte forutsetningene for en gjenforening 40 år senere. I mai 1989 startet ungarske soldater å demontere piggtrådgjerdet mellom Ungarn og Østerrike. Dette ble det første hullet i jernteppet siden Berlinmuren ble reist – og det var særlig østtyskere som skulle komme til å benytte seg av det. -
Sovjetunionen oppløses
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991. Etter flere år med militær opprustning hadde den økonomiske veksten i Sovjetunionen gått i stå. Minsk-avtalen den 8. desember 1991 var avtalen som avviklet Sovjetunionen.
Deltagerne på møtet var daværende presidenter Boris Jeltsin fra Russland, Stanislav Sjusjkevitsj fra Belarus og Leonid Kravtsjuk fra Ukraina.