Den franske revolusjon

  • Starten på den franske revolusjon

    Mye av bakgrunnen for revolusjonen lå i at folk ikke lenger oppfattet de gamle hierarkiene og privilegiene i samfunnet som legitime. Befolkningsøkningen på 1700-tallet hadde også forverret fattigdomsproblemene. På landsbygda var godseiersystemet, føydalismen, allment mislikt av bøndene.
  • Ny forsamling dannes

    Ludvig 16. har innkalt til stenderforsamling, der representanter fra de tre stendene, geistlige, adelige og borgere, møtes. De tre krangler om stemmeretten, som tredjestanden mener bør være «per hode». Den ender med å utrope seg selv til nasjonalforsamling.
  • Frankrike får ny regjering

    Knappe 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De er enige i krav som opphevelse av sensur og et skattesystem der borgere betaler etter formue. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen.
  • Stormingen av Bastillen

    Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære pariserne krevde å få utlevert Bastillens våpenlager.
  • Kvinnenes marsj til Versailles

    Kvinner fra Paris marsjerer mot Versailles med krav om brød. Her stormer de slottet og tvinger kongefamilien med til hovedstaden, der de blir satt i husarrest. Knappe to år senere forsøker familien å flykte, men blir tatt til fange.
  • Kongen blir halshogd

    Etter en kort prosess erklæres Ludvig 16. skyldig i å hjelpe Frankrikes fiender. Kongen ender i giljotinen, og 16. oktober samme år følger dronning Marie-Antoinette sin mann i døden. Sønnen Ludvig dør i fengselet, og datteren Marie blir utvekslet mot østerrikske fanger.