2. verdenskrig

Krigen kommer til Norge

Apr 9, 1940

1. April 1945 invaderte tyskerne Norge. Allerede etter den første dagen hadde tyskerne kontroll over alle de viktigste havnebyene. Norske tropper på Oscarborg festning senker den tyske krysseren "Blücher". Dette ga kongen, regjeringen og stortinget tid til å unnslippe.

2. verdenskrig i Norge

Period: Apr 9, 1940 to May 8, 1945

Tyskernes første nederlag

May 28, 1940

Tyskerne tok kontroll over Narvik 9. April. Den norske 6. divisjon gjentok kontrollen over byen med hjelp av de allierte styrkene. Dette var tyskernes første nederlag i krigen og var en viktig moralsk seier.

Nasjonal Samling (NS)

Sep 25, 1940

Nasjonal Samling var et norsk politisk parti som ble dannet i 1933. Partiet gjorde seg for alvor kjent 9. april da NS sin leder, Vidkun Quisling, dannet sin "regjering". NS gikk åpent ut og støttet den tyske okkupasjonsmakten. Dette ble understreket av reichskommisar Terboven forordning 25. septemper 1940, som nedla forbud mot alle andre partiorganisasjoner.

Grini fangeleir

Jun 14, 1941

Grini fangeleir ble opprettet 14. juni 1941 i kvinnefengslet på Ila i østre Bærum. I den første tiden ble den hovedsaklig brukt til politiske fanger, men antallet steg raskt. Totalt var det ca 20 000 som satt på Grini, hovedsaklig nordmenn. 786 Grini-fanger døde i løpet av krigen, de aller fleste etter at de var sendt til Tyskland.

Kompani Linge

Jul 1, 1941

Norwegian Independent Company Nr. 1 (NORIC 1), bedre kjent som Kompani Linge, var en britisk militæravdeling bestående av frivillige nordmenn - oppkalt etter den første kompanisjefen, Martin Linge. Kompaniet ble opprettet i juli 1941. Kompaniets oppgaver bestod i etterretning, og organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen.

Max Manus

Dec 17, 1941

Max Manus er en av de mest kjente motstandsmennene under 2. verdenskrig. Etter blant annet en fortid som frivillig i vinterkrigen i Finland, ble Max Manus en del av Kompani Linge 17. desember 1941. Hans spesialitet var skipssabotasje. Han deltok i flere både vellykkede og mislykkede operasjoner på norsk jord.

Gunnar Sønsteby og "Oslogjengen"

Jan 1, 1943

Milorg sin aksjongruppe, også kalt Oslogjengen, ble ledet av Gunnar Sønsteby. Gruppa bestod av 10 medlemmer - blant annet Max Manus og Gregers Gram. Gruppa drev i perioden 1943-1944 sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret 19. mai 1944, sprengningen av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten 3. og 6. juni 1944, og sprengningen av NSBs administrasjonskontor 14. mars 1945.

Tungtvannsaksjonen

Feb 27, 1943

Tungtvannsaksjonen var en serie militære sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Rjukan. Tungvannet var en viktig komponent i atomkappløpet mellom de tyske styrkene og de allierte styrkene. Operasjon Gunnerside (Vemorkaksjonen) ledet av Joachim Rønneberg fikk klarsignal, og natten mellom 27-28. februar ble anlegget vellykket rigget og bombet.

DS "Donau"

Jan 16, 1945

DS "Donau" var et tysk transportskip, blant annet kjent for å frakte jøder fra Norge til Tyskland. 26. november 1942 ble 532 jødiske fanger transportert med Auschwitz som endelig destinasjon. Bare 9 av disse, alle jødiske menn - overlevde krigen. Natt til 16. januar 1945 festet Roy Nilsen (Milorg) og Max Manus (Kompani Linge) 10 tidsinnstilte bomber til "Donau". Skipet ble på den tiden brukt til troppetransport ut av Norge til kontinentet, og var derfor en viktig bragd i norsk krigshistorie.

Tyskerne kapitulerer

May 8, 1945

1. mai er Norges frigjøringsdag. Ved kongelig resolusjon 12. oktober 1945 ble det fastsatt til 9. mai klokken 00:01, mens kapitulasjonsbestemmelsene ble fastsatt til 8. mai 00:00.
   

Landssvikeroppgjøret

Oct 24, 1945

Etter krigen var over var oppgjørets time kommet for landsvikere av forskjellig grad. Totalt ble 92 805 saker etterforsket. Av disse ble 30 dømt til døden. Av de 30 dødsdømte ble 4 benådet, mens én døde i fengslet. Av de 25 som ble henrettet var 22 tilknyttet det norske Stapo eller tyske Gestapo. Bare 3 av de dødsdømte var politikere - mest kjent blant dem var Vidkun Quisling. Natt til 24. oktober 1945 ble NS-ledereren henrettet på Akershus festning.