-
Mirakelåret 1814
Alt endret seg på et år. Norge opplevde mer politisk endring på det året enn de siste 150 årene. I januar ble Norge gitt til Sverige. Dette likte ikke nordmennene. Norge ønsket å styre sin egen skjebne. Det store spørsmålet var om stormaktene ville godta det.
Dette var begynnelsen på et år med
1 krig
2 grunnlover
3 konger -
Kielfreden
Etter at Napoleon tapte ønsket ikke Danmark å gi fra seg Norge. Da førte den svenske kongen hæren som befant seg i Tyskland mot Danmark. Da følte den danske kongen seg truet og ble med på å gjøre en avtale. Han ga Norge til Sverige. Sveriges konge viste at han også måtte få med seg nordmennene. Derfor skulle Norge få være et eget kongerike, de skulle få ha egen grunnlov og en egen riksforsamling. Det gikk rykter i landet om et mulig opprør på denne tiden. For Danmark ville ha tilbake Norge -
Opprør
Da kronprinsen i Norge fikk høre om avtalen i Kiel, og at han måtte overlevere Norge til Sverige ble han sint. Han ville ikke overlever Norge. Istedenfor begynte han å forberede den norske hæren til krig mot Sverige, samtidig satt han igang en effektiv nasjonal propaganda. Han ba folk om å slutte opp om kampen mot Kiel traktaten.
Det var uenigheter om hva som var best for Norge. Flere nordmenn mente union med Sverige var best, mens andre at en selvstendig stat var best -
Stormannsmøtet, Kristian Henriks ønske
Kristian Fredrik innkalte til et stormanns møte på Eidsvoll. Han ville drøfte situasjoner om hva som skulle skje med Norge nå. Han nektet at Danmark kunne gi bort Norge, han mente at han som kronprins hadde arverett på riket. Kristian ønsket en senere gjenforening med Danmark. -
Stormanssmøte Følgene
Følgene av stormannsmøtet var at det skulle sendes ut en invitasjon til en riksforsamling. Denne riksforsamlingen skulle utarbeide en grunnlov. Innbydelsene ble send ut tidlig på våren og hvert prestegjeld valgte to menn som møtte i valgforsamlingen for amtet. Denne forsamlingen sendte igjen to men til riksforsamlingen. Norge var på denne tiden i Krig med Sverige, og 25 000 mann sto utplassert ved grensen -
Riksforsamlingen
Det møtte 112 representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen kom i mange sentrale spørsmål. Gruppen ble ofte delt i to. De to gruppene ble kalt "Selvstendighetspartiet" og "Unionpartiet". Selvstendighetspartiet ønsket å bli selvstenig, mens unionspartiet ønsket å gå i union med Sverige. -
Grunnloven
Riksforsamlingens hoved oppgave var å vedta en grunnlov for Norge. Det ble raskt satt ned en komite som skulle utarbeide en norsk grunnlov. Komiteen hadde representanter fra begge sidene, men ingen bønder ble valgt.
Det var også levert inn forslag til grunnlov på forhånd. -
Grunnloven blir vedtatt
1 mai la komiteen fram sitt forslag. Utkastet hentet ideer fra den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengihetsærklæringen fra 1776. Videre skulle den nye grunnloven inneholde bestemmelser om folkesuverenitetsprinippet, maktfordeling, yttringsfrihet og andre borgerrettigheter. Nasjonalforsamlingen ble også døpt til Stortinget.
17.mai ble den vedtatt og signert den 18.mai. De erklærte også Kristian Fredrik til konge over selvstendige Norge. -
Inn i en ny union
Kristian Fredrik var nå ny konge i Norge. Hans neste mål var å få stormaktene til å akseptere Norge som selvstendig og at landet ikke skulle bli underlagt Sverige. Dette likte ikke Sverige og de andre stormaktene var uenige. Derfor angrep Karl Johan og Sverige Norge 26.juli.1814. 45000 mot Norges 25000 soldater. Ganske fort skjønte Norge at de var sjanseløse og det å fortsette kampen ville koste mange unødvendige norske liv -
Mossekonvensjonen og novembergrunnloven
- august inngikk partene våpenhvile. Karl Johan lovet å godkjenne grunnloven fra Eidsvoll. Norge skulle få selvstyre som en stat i union med Sverige. Karl Johan godtok grunnloven fra Eidsvoll med de endringene fra selvstendig til union med Sverige. 4 november godtok Stortinget den reviderte grunnloven.
