-
Kielfreden
Karl Johan og den svenske hæren var med på å bekjempe Napoleons soldater ved byen Leipzig i Tyskland, oktober 1813.
130 000 soldater døde. Etter seieren dro Karl Johan og den svenske hæren til Danmark for å sikre seg Norge som krigsbytte, slik det var lovet. Fredrik 6. ga seg og skrev under på en avtale der Norge ble avstått til Sverige 14. januar 1814. -
Grunnloven blir vedtatt
- mai ble Grunnloven undertegnet. Vår grunnlov var Europas mest liberale grunnlov. Ingen europeiske land hadde noensinne latt borgerne få så mange friheter og rettigheter. Nå kunne alle menn som var over 25 år som hadde eiendom, stemme og stortingsvalg. Ingen hadde tenkt på at kvinner skulle ha stemmerett. Riksforsamlingen valgte Kristian Fredrik til konge, og Norge var selvstendig for første gang på 434 år.
-
Karl Johan går til angrep på Norge med sin svenske hær
Karl Johan gikk til militært angrep på Norge. Den svenske hæren var bedre trent og mye større enn den Norske hæren, og de norske soldatene fikk etter hvert beskjed om å trekke seg tilbake. Karl Johan tilbød våpenhvile etter to uker, og det kom ikke til flere trefninger. -
Mossekonvensjonen blir undertegnet
Norske og svenske forhandlere samlet seg i hemmelighet i Moss. De norske forhandlerne ønsket at Norge skulle få større innflytelse i en union med Sverige enn Norge hadde hatt i unionen med Danmark. Forhandlerne ble enige om at Stortinget skulle avsette Kristian Fredrik, og at han måtte reise tilbake til Danmark. De var enige at Grunnloven måtte forandres noe, slik at den passet til den nye situasjonen. Med dette godskjente godkjente Norge unionen med Sverige, og det ble slutt på krigen. -
Unionen med Sverige blir vedtatt av Stortinget
Det nye Stortinget kom sammen om høsten og vedtok unionen med Sverige. Representantene valgte den svenske kongen Karl 13., til norsk konge. Det ble gjort noen små forandringer i Grunnloven, og denne ble undertegnet 4. november, Med dette var Norge klar for en selvstendig rolle i en norsk-svensk union. I løpet av året 1814 hadde Norge gått fra å være underlagt en eneveldig konge i unionen Danmark-Norge, via selvstendig med en egen grunnlov til å bli en del av unionen Sverige-Norge.