-
Period: to
Forskjellige trygder
Utover 1900-tallet kom mange nye ordninger. Et fellesprogram ble gitt ut i 1945, hvor departementet siktet mot en Velferdsstat gjennom midlet Folketrygden. Hele befolkningen skulle bli forsikret, ikke bare utvalgte grupper. Barnetrygden som kom i 1946 var universell, samt syketrygden og alderstrygden. Befolkningen ble også sikret mot uførhet og forsørgertap. Folket skulle nå få det bedre på Statens bekostning. Kilde -
Frigjøringsdagen
Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland natt til 9. april 1940. Motstanden bisto helt til landet endelig ble frigjort, etter over 5 år under et annet, mer ondsinnet styre. Krigen herjet i både Europa og Asia. Dermed så man ikke annet enn lykke da Sovjetunionen og de andre Allierte frigjorde Norge den 8. mai 1945. Kilde: Ingvaldsen, Bjørn (2016) Nye Makt og Menneske 10, Historie
Bilde -
Period: to
Gjenoppbygningen av landet
Norge måtte bli bygget opp igjen etter 2WW. En regjering med Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet i spissen ble etablert. Flere deler av landet måtte gjenreises etter bombing. Iløpet av denne tida kom de første drabantbyene og borettslagene. Den Norske Stats Husbank ble til i 1946, og finansierte mye av boligbyggingen i etterkrigstida. Marshallhjelpen fra USA var til stor hjelp, og ga mange arbeidsplasser.
Kilde: Ingvaldsen, Bjørn (2016) Nye Makt og Menneske 10, Samfunnskunnskap -
Menneskerettighetene
For å hindre at liknende forbrytelser (2WW) skulle skje igjen, underskrev alle medlemmene i De Forente Nasjoner menneskerettighetserklæringen. Den inneholder 26 artikler om rettigheter alle mennesker i verden har. Rettighetene skal sikre frihet og rettferdig behandling.
En viktig person under opprettelsen av rettighetene, var tidligere førstedame Eleanor Roosevelt. Kilde: Se tidl.
Bilde -
Period: to
Den Kalde Krigen
Frykten for en våpenkonflikt mellom stormaktene USA og Sovjet preget etterkrigstida. Norge fokuserte på brobygging, men ting ble vanskelige Nordmennene var fanget mellom stormaktene, på grunn av Norges posisjon og aksepten av Marshallhjelpen og NATO. Europa ble splittet i to. Trusselen fra atomvåpen gjorde situasjonen vanskelig, og Norge var nær ved å havne i kryssilden. Norges posisjon var stridig i land tid. Det skjedde aldri en direkte konflikt.
Kilde -
Folketrygden
I årene under og etter 2WW ble det fokus på å skjerme enkeltmennesker mot fattigdom og nød. Folketrygden ble resultatet. 1. Januar 1967 trådde den i kraft, som et forsikringssystem for alle i Norge. Tidligere trygder ble slått sammen til én. Folketrygden skal sikre økonomisk trygghet og være til hjelp ved arbeidsløshet, svangerskap, omsorg for barn, sykdom og skade, dødsfall, etc. Kilde
Bilde -
Niårig grunnskole
Niårig grunnskole ble pliktig i 1969. Alle skulle få lik kvalitet og like muligheter. Større skoler ble bygd, og for mange ble skoleveien lengre. Det var rene gutte- og jenteklasser i begynnelsen. På 1970-tallet økte antallet på universitet betraktelig. Norge fikk et høyere utdanningsnivå, og dermed fikk folket flere muligheter. Dette var et stort steg for velferdssamfunnet. I 1997 ble grunnskolen tiårig. Kilde -
Oljefunnet
Jula 1969 ble det gjort et stort oljefunn på norsk kontinentalsokkel. Det viste seg at Ekofisk, oljefeltet, var et av Europas største. Norge ble en oljenasjon. Staten eier mye av oljen, og gir befolkningen mange goder. F.eks pensjon. Oljehandelen har gitt mange arbeidsplasser. I 2015 gikk prisen på olje ned, og mange møter ustabilitet ang. arbeid.
Kilde: Ingvaldsen, Bjørn (2016) Nye Makt og Menneske 10, Samfunnskunnskap
Bilde -
Period: to
Kvinnekampen
De fleste kvinner i Norge var hjemmeværende etter krigen. Nye oppfinnelser gjorde husarbeidet enklere, og dette endret familierollene. Stadig flere jenter fikk høyere utdanning og arbeid utenfor hjemmet. På 70-tallet ble mange opptatt av kvinnerettigheter. De ville at alle kjønn skulle få lik lønn og rettigheter. Prevensjon og abort var viktige tema.
Likestillingsloven kom i 1978 og ga alle like rettigheter. Norge fikk så en kvinnelig statsminister. Kilde -
Opprettelsen av Sametinget
Samene er Skandinavias urbefolkning. Før i tida ble rettighetene deres såret ofte, og de fikk ikke de samme rettighetene som andre. Etter Menneskerettighetserklæringen ble det bedre. Hendelsen ved Alta-vassdraget økte oppmerksomheten til deres situasjon.
Grunnen til åpningen av Sametinget, er at samene skulle få rett til å si ifra i saker som omhandlet dem (f.eks Alta-vassdraget). Kilde
Bilde -
Terroraksjonene i Regjeringskvartalet og på Utøya
77 mennesker mistet livet og ca. 260 ble såret i terroraksjonene begått av Anders Behring Breivik. Det islamfiendtlige angrepet var rettet mot staten (Ap). Først smalt en bilbombe plassert utenfor Høyblokka. Den utløste fatale skader på mennesker og bygninger. Etterpå dro ABB til Utøya, hvor AUFs årlige sommerleir ble holdt, utkledd som en politimann. Iløpet av aksjonen skjøt han over 130 personer, hvorav 69 døde av skadene som ble pådratt dem.
Kilde -
North Atlantic Treaty Organization (NATO)
Norge var med på å danne NATO. Organisasjonen var ment for å stoppe kommunismen og for å kunne forsvare seg mot slike angrep. Artikkel 5 sier: "Et angrep på et medlemsland, er angrep på hele alliansen." Norge knyttet sterke forhold til USA gjennom NATO, noe som skapte problemer under Den Kalde Krigen på grunn av landets posisjon ved Sovjet. Atomvåpen var bla. en trussel fra Sovjet. Kilde
Bilde
