-
10,000 BCE
Jordbruksrevolusjonen
Den kognitive revolusjonen som trolig skjøt fart fra 70 000 år siden, skjedde ikke over natten, men tok tusenvis av år. Det gikk også lang tid før store samfunnsendringer fant sted. Menneskene fortsatte å leve som jegere/samlere helt til de begynte å dyrke i jorda ca. 10 000 år f.Kr. I over 95% av Homo Sapiens' tid på jorda har de jaktet på det de kunne spise av planter og dyr. Fremdeles finnes det folkestammer som lever slik. I løpet av de neste tusenårene slo flertallet seg ned permanent. -
Period: 800 BCE to 500
Antikken
Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. Grunnlaget for periodeskillene er framveksten av de greske polisstatene fra ca. 800 f.Kr og det vestromerske rikets undergang rundt 500 e.Kr. Polisstatene var små bystater med et tilhørende jordbruksområde. Med polisstatene ble samfunnet organisert på en ny måte som førte til at flere mennesker fikk være med på å styre -
Period: 490 BCE to 479 BCE
Perserkrigene
Ved inngangen til 400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene ovenfor en stor, ytre trussel. Noen stater ved kysten av Lilleasia hadde satt seg opp mot det mektige Perserriket, og de fikk støtte fra Athen og andre polisstater. Perserne svarte ved å innvadere Hellas. Ved Maraton utenfor Athen lyktes athenerne i 490 f.Kr. å beseire perserne. -
400 BCE
Fra bystat til imperium
Romerne var fra 400-tallet f.Kr. stadig i konflikter med andre folkegrupper, konflikter de ofte gikk seirende ut av. Årsakene til konfliktene er uklare, men befolkningsøkning og behov for mer land og tilgang til flere ressurser anses som sannsynlig. Det vi derimot vet, er at romerne de påfølgende århundrene utvidet territoriet sitt kraftig. På 200-tallet f.Kr. hadde de sikret seg kontrollen over den italienske halvøya, deretter følgte videre ekspansjon langs Middelhavet. -
100 BCE
Fra republikk til keiserdømme
På 100-tallet f.Kr. ble Romerriket kastet ut i borgerkriger. De oppsto da to folketribuner, brødrene Tiberus og Gaius Gracchus, prøvde å gjennomføre jordreformer som skulle komme både Roma og innbyggerne til gode, uten å gå veien om senatet. Begge endte opp med å bli drept av politiske motstandere. En av tankene bak jordreformen var å skape en større hær av lojale bondesoldater. En slik reform ville gjøre personene bak forslaget populære blant folket, noe som kunne utfordre makten til de rike. -
370
Vestromerske rikets undergang
Årsakene ligger i både ytre og indre forhold. Så lengre romerne stadig erobret nye områder, kunne de finansiere den store hæren og det enorme forbruket i byene med tilførsel av ressurser fra erobrede områder. Da romerne ikke klarte å erobre mer, måtte alle utgiftene komme fra riket selv. Presset på grensene økte ytterligere da krigerfolket hunerne trengte inn i Europa fra øst rundt 370. -
Period: 500 to 1500
Middelalderen
Middelalderen er tidsrommet mellom Det vestromerske rikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. Det er vanlig å regne perioden fra ca. 500-1500. Middelalderen oppstod som begrep blant italienske renessanse-humanister på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen hadde vært en mørketid, en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen. -
Period: 500 to 1000
Tidlig middelalder
Kirkeorganisasjonen var i tidlig middelalder godt utbygd lokalt og regionalt. Kirker og prester var organisert i kirkesokn, som igjen var del av et bispedømme ledet av en biskop. Kirken tilbød tro og mening i tilværelsen, hjalp fattige og pleiet syke.
Perioden fra ca. 400-600 kalles folkevandringstiden.
Av de germanske folkegruppene var det bare frankerne som klarte å skape et større rike i tidlig middelalder, kalt frankerriket. -
Period: 1000 to 1300
Høymiddelalderen
Mens tidlig middelalder hadde vært en urolig tid i Europa, med folkevandringer, vikingoverfall og innbyrdeskriger, fulgte en roligere periode fra ca. år 1000. Jordbruksproduksjonen økte, og folketallet økte. Mens det trolig var mellom 25 og 30 millioner mennesker i Europa i begynnelsen av høymiddelalderen, var antallet nærmere 80 millioner ved slutten av perioden. -
Period: 1300 to 1500
Senmiddelalderen
Den store pesten svartedauden regnes som innledningen til senmiddelalderen. Det store folketapet fikk store samfunnsmessige konsekvenser som gjør det naturlig å skille ut tiden etter 1300 som en egen underperiode av middelalderen. I senmiddelalderen ble det mer krigføring og uro. Klimaet ble også kjøligere. Slik sett er senmiddelalderen blitt oppfattet som en nedgangstid. På den andre siden var det også en tid med vekst og omstilling. -
Period: 1347 to 1350
Svartedauden
Svartedauden kom til Europa i 1347 og spredte seg raskt. Det var første gang siden begynnelsen av tidlig middelalder at Europa ble herjet av pest. Pestbakterien levde i blodet til lopper. Loppene holdt til i pelsen på smågnagere, spesielt rotter. Når rottene døde, kunne loppene søke til mennesker. -
1453
Østromerske rikets fall
I 1453 erobret osmanske styrker Konstantinopel. Med dette gikk siste rest av Det østromerske riket til grunne. Osmanene var et tyrkisktalende folk, oppkalt etter stammelederen Osman som grunnla riket og styrte som Osman. Rundt midten av 1300-tallet sikret osmanene seg kontrollen over deler av Balkanhalvøya. Etter erobringen i 1453 gjorde osmanene Konstantinopel, til hovedstaden for riket sitt.