-
1 CE
Indoeuropeiske språk og Germansk språk
-
Period: 1 CE to 800
Urnordisk tid
- Språket som ble snakket i Norge i denne perioden kalles urnordisk.
- Urnordisk var et felles språk i hele Skandinavia og ligner på det som i dag er gammeldansk, gammelsvensk og gammelnorsk.
- Eksempler på urnordiske ord finner vi i runeinnskrifter, som "ek" (jeg) og "alu" (beskyttelse).
- Urnordisk var sterkt påvirket av germanske språk.
-
Period: Jan 1, 800 to Jan 1, 1050
Norrøn tid (Vikingtiden)
-Urnordisk utviklet seg til norrønt, som var språket vikingene snakket.
- Norrønt var i bruk i Norge, Island, Færøyene, deler av Skottland og Irland, og på Grønland.
- Eddadikt og sagaer ble skrevet på norrønt, for eksempel "Håvamål" og "Egils saga".
- Viktige språklige trekk i norrønt:
Kasussystem (nominativ, akkusativ, dativ, genitiv)
Bokstaver som þ (thorn) og ð (edh) -
Period: 1050 to 1350
Mellomnorsk tid
- Overgangen fra norrønt til mellomnorsk startet etter kristningen av Norge.
- Kristendommen førte til at mange latinske ord kom inn i språket (f.eks. kyrkje fra latin ecclesia). -Kasussystemet begynte å forsvinne, og ordene ble enklere å bøye. -Den svartedauden (1349) førte til store endringer i samfunnet og språket, fordi store deler av den skrivende klassen døde ut.
-
Period: 1350 to 1525
Sen mellomnorsk tid
- Skriftspråket forfalt etter svartedauden, og dansk påvirkning økte.
- Mange tyske handelsfolk kom til Norge via Hansaforbundet, noe som førte til innlån av tyske ord som arbeid, fange, og borger.
- Kasussystemet forsvant nesten helt.
- Personlig pronomen gikk fra ek til jeg og du.
-
Period: 1525 to
Dansk skriftspråkdominerende tid
- Etter reformasjonen (1537) ble Danmark-Norge en luthersk stat, og bibelen ble oversatt til dansk.
- Dansk ble det dominerende skriftspråket i Norge.
- Talespråket var fortsatt norsk, men skriftspråket var dansk.
- Noen norske særtrekk ble bevart i talemålet, særlig på bygdene.
-
Period: to
Norsk språkreising
- Etter unionsoppløsningen med Danmark (1814) vokste ønsket om et eget norsk skriftspråk.
- To retninger oppsto:
- Første offisielle reform kom i 1862.
-
Period: to
Språkstrid og samnorskforsøk
- Norske myndigheter forsøkte å slå sammen nynorsk og bokmål til ett felles skriftspråk – samnorsk.
- Store språkstrider mellom tilhengere av nynorsk og bokmål.
- Rettskrivningsreformer i 1917 og 1938 førte til fornorsking av både nynorsk og bokmål.
- Samnorskforsøket ble til slutt forlatt på 1960-tallet.
-
Period: to
Modernisering og liberalisering
-1981-reformen i bokmål ga større valgfrihet i språkbruk, for eksempel flere former ble tillatt.- Bruken av nynorsk holdt seg stabil, men bokmål ble mer dominerende i byene.
- Engelske lånord kom inn i språket, mest innen teknologi og popkultur for eksempel data, chat, og mail.
-
Period: to
Globalisering og digitale medier
- Norsk påvirkes stadig mer av engelsk gjennom internett, sosiale medier og internasjonal popkultur.
- Språklige nyskapninger som "emoji", "liker" og "selfie" er blitt en del av hverdagsspråket.
- SMS og chat språk har ført til nye skrivemåter f.eks. "lol", "brb", "k" (laughing out loud, be right back, ok). Det er noen forkortelser om hva som blir vanligvis blir brukt i chatter med venner.
- Nye dialekttrekk blandes inn i både bokmål og nynorsk, og muntlig språkbruk blir mer uformell.