-
Period: to
Romantikken
-
1811
Universitetet i Kristiania -
1814
Norge ble et eget land, og fikk egen grunnlov. Union med Sverige -
1830-årene
Norge ble et nasjonalt debattema. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. -
1840-årene
- 1840-årene ble tiåret med praktiske handlinger, fornorsking og innhenting av fakta om dialekter
- I Norge var nasjonalromantikken rådende, og Asbjørnsen og Moe samlet inn folkeeventyrene. De fornorsket språktonen
- Knud Knudsen publiserte sitt første innlegg i språkdebatten, og lanserte ideen om «de dannedes tale» som norm for fornorskingen
- Ivar Aasen lanserte «Landsmaalet».
-
Period: to
Nasjonalromantikken i Norge
-
1850
- Ivar Aasen utga Prøver af Landsmaalet og litteratur skrevet på landsmålet
- Flere forfattere tok i bruk landsmålet
- Det første teaterstykket på landsmål ble oppført i Kristiania i 1854: I - Marknaden av Ivar Aasen ble blant annet vist for stortingsrepresentantene
- Scenespråket i Kristiania var svært danskpreget. Knud Knudsen begynte sitt arbeid med å tillempe dansken til mer norsk uttrykksform.
-
1860
- Ny skolelov. P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet inneholdt elleve tekster på landsmål og dialekt
- Det første organiserte mållaget – Maalfelaget – ble etablert i Kristiania
- Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni ble satt ut i praksis
- Språkmøtet i Stockholm. Uoffisielle vedtak som senere får stor betydning
- Landsmålforlaget Det Norske Samlaget ble stiftet.
- Skolelov av 1869 innførte realartium.
-
1870
- Den første prekenen på landsmål. Forfatteren og presten Kristofer Janson holdt gudstjeneste i Fåberg kirke i Gudbrandsdalen
- Det første innlegget på landsmål i Stortinget, av Niels Juel fra Hordaland
- Knud Knudsen gikk fra «de dannedes tale» over til «den landsgyldige norske uttale» i 1876
- Garborg begynte å gi ut Fedraheimen, et riksdekkende landmålsblad
- Garborg publiserte Den nynorske Sprog- og Nationalitetsbevægelse
-
1880
- Embetsmannsstaten falt og parlamentarismen ble innført i 1884 Jamstillingsvedtaket i 1885
- Fjelberg kommune i Hordaland var den første kommunen som vedtok å bruke landsmål som internt administrasjonsspråk
- Næringsliv på landsmål. Snåsa sparebank i Nord-Trøndelag skrev vedtektene sine på landsmål
- Knud Knudsen publiserer bok: Hvem skal vinne? satte frem mer radikale krav om rettskrivningsendringer. Flere av dem ble gjennomført i 1907
- Det nye testamentet kom ut på landsmål i 1889.
-
1885
Landsmål og riksmål blir jamstilte. -
1890
- Nordahl Rolfsens lesebok ble innført i 1892. Boka inneholdt tekster på både landsmål og modersmål
- Den første loven utformet på landsmålet ble vedtatt i 1892
- Elever i den høyere skole fikk lovfestet rett til å skrive eksamenssvarene sine på landsmål
- Første forelesning på landsmål. Kristofer Marius Hægstad ble oppnevnt til professor i landsmål og dialekter, og introduserte landsmål som målform for forelesninger ved det eneste universitetet i landet, i Kristiania.
