-
1 CE
indoeuropeisk og germansk språk
Indoeuropeisk er en språkfamile som inneholder hundrevis av språk, den inneholder i hovedsak språkene i Europa og flere på det indiske subkontinentet. Dem germanske språkene er en gruppe av indoeuropeiske, germanske språk har blitt pratet i sentralt Europa, Scandinavia og Island i nesten 2 tusen år. -
200
Urnordisk
Urnordisk er det eldste språket som er brukt i Norge, Sverige og Danmark som vi kjenner til, å ble utviklet fra urgermansk. Urnordisk ble skrevet på runer. Ordene er lengere en ordene i å ordinere nordiske språk, noe som kan skyldes av stammevokalen. Urnordisk hadde et rikt vokalsystem, god bruk av diftonger og flere verbformer. -
700
Norrønt
Norrønt stammer fra urnordisk, ordene ble kortere og kom in vokaler som y, æ og ø. I vikingtiden pratet dem norrønt, som gjorde det til vikingenes språk. når vikingene bevegde på seg rund i nord og norske sjøen tokk dem med seg språket, noe som hadde stor betydning for språket utbredelse, til blant annet plasser som Island og Færøyene. noen skrev i runer, men masse ble skrevet på latinsk skrift også. Norrønt hadde mye mere ordbøyning en i mordene norsk som skyldes av kasusbøying. -
1350
Mellom-norsk
Svartedøden markerte starten av mellom-norsk fra det som tidligere hva norrønt. Noe som skyldes av at flere av dem som kunne skrive døde. dem ble etter hvert erstattet med nye skrivedyktige, det hadde fortsatt store konsekvenser for språkopplæring og språket generelt. Bøying systemet blir forenklet, store deler av kasussystemmet forsvinn, fikk låneord fra lavtysk via handel, danskeskriftsystemet begynner å påvirke språket og skriftspråket begynte å skifte seg nærmere talemål. -
1536
moderne norsk
Starten av moderne er markert av reformasjonen i 1536, moderne norsk er delt in i to deler, tidlig moderne norsk 1536-1814. Andre halvdelen av norsk begynte i 1814 etter at Norge gikk ut av union med Danmark og fikk seg egen grunnlov. Tidlig moderne norsk så ble nesten alt skrevet på dansk, flere pratete også dansk det spesielt vanlig blant dem som hadde makt og rikdom. -
Period: to
Spårkdebaten
Norge ville ha egent skriftspråk etter at dem gikk ut av Danmark. I 18 hundre tallet begynte dem å blande norske ord in i danske tekster, noe som lagde begynnelsen på et nytt skriftspråk, landsmål(bokmål) som tokk mye inspirasjon fra dansk. Språkforskeren Ivar Åsen lagde et nytt skriftspråk riksmål (ny norsk), riksmål tok inspirasjon fra norske dialekter og uttalelse. Skriftspråkene ble sidestilt i stortinget i 1885, i et vedtak som hetter jamstellingsvedtaket. -
Knud Knudsen
Knud Knudsen som hva språkforsker, sto for masse av arbeide med fornorskningen av det danske skriftspråket, han ønsket et skrift språk som sto nært dagligtalen i dem norske byene. Han og hanes arbeid spilte også en stor rolle for opprettelsen av riksmål, som nu kalles bokmål. Han døde den 4. mars 1895. -
Iver Åsen
Ivar Åsen lagde et nytt skriftspråk i midten av 1800 tallet som hetter landmål (dagens ny norsk), landmål tokk norske dialekter som utgangspunkt. han tenkte det hva mer praktisk og bedre med et skriftspråk som hva nærmer hvordan vi pratet og dagligtalen våres. Han døde den 23. september 1896. -
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe
Peter Christen Asbjørnsen jobbet med og samle norske folke eventyr fra1830 og begynte i 1836 og samarbeide med Jørgen Moe. Deres arbeid var svært knyttet til dialekter, som hjalp med og styrke norsk språklig identiteten og å ta vare på norske kulturer og historier. -
2025
kilder skriver jeg på et word dokument blir for mye