moderne norge 1814 til 1914

By caffeine demon

  • Grunnloven

    Unionen med Danmark blir oppløst; Norge i union med Sverige til 1905. Norge får en egen Grunnlov og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.

  • Norges bank blir opprettet

    Loven om Norges Bank ble vedtatt 14. juni 1816 for å gjenreise tilliten til pengevesenet etter krise under Napoleonskrigene. Banken fikk speciedaleren som ny valuta, basert på sølvstandard. Et sølvfond på 2 mill. speciedalere skulle finansieres frivillig, men endte som tvungen "Sølvskatt". Hovedsetet ble lagt til Trondhjem, med avdelinger i Christiania, Bergen og Christianssand. Sølvinnløsning av daleren ble utsatt i 1818, og valutakursen sank.

  • norges første: Christiania Sparebank

    ideen om slike banker kom fra storbritania, og avisredaktøren Niels Wulfsberg i Morgenbladet.
    startet med formål om å være en instutishon til bekjempelse av Fattigdom. Christiania Sparebank mottok små summer fra personer av begge kjønn og betalte ut renter på disse. Minste innskudd var på 12 skilling, og banken rettet seg dermed også mot arbeids- og tjenestefolk. Pengene skulle kunne lånes ut, og innskytere skulle ha fortrinnsrett til lån om de trengte kapital til å starte et foretak.

  • feiring av 17. mai blir innført

    Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai ble Grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Samme dag ble prins Christian Frederik valgt til norsk konge.
    1. mai er offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Nasjonaldagen markeres mer i Norge enn det som er vanlig i mange andre land, blant annet med barnetog. Mange sanger, som nasjonalsangen Ja, vi elsker og Fedrelandssalmen er spesielt knyttet til 17. mai

  • merkant økning i bonderepresentasjon på stortinget

    Bondestortinget er en betegnelse brukt om Stortinget i 1833, da det for første gang var flere bonderepresentanter enn embetsmenn. Det var i alt 45 bonderepresentanter mot 35 embetsmenn, mens det på det foregående Stortinget i 1830 kun møtte 21 bonderepresentanter mot 43 embetsmenn.

  • Formannskapslovene: Kommunalt selvstyre

    Kommunalt selvstyre innebærer at kommunene har beslutningsmyndighet over lokale saker. Omfanget har siden vedtaket av formannskapslovene i 1837 vært avhengig av statens vilje til, og ønske om, å desentralisere oppgaver og ansvar til lokale folkevalgte organer.
  • Period: to

    Thrane-bevegelsen

    Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Foreningene utgjorde til sammen det som blir kalt Thranebevegelsen eller thranittene. Den første foreningen ble stiftet i desember 1848, deretter ble det etablert foreninger over hele Norge.

  • norges første forretningsbank: Christiania Creditkasse

    Christiania Bank og Kreditkasse var en norsk bank grunnlagt i Oslo 2. mai 1848, med dette navnet fra 1862. Kreditkassen, som banken ble kalt til daglig, var i virksomhet frem til 2001, da den ble en del av det nordiske bankkonsernet Nordea Bank AB, først som heleid datterselskap med navnet Nordea Bank Norge ASA, fra 2017 som en avdeling (branch) av Nordea.
  • Period: to

    gullalder for norsk skipsfart

    Etter napoleonskrigene ble norsk skipsfart sterkt rammet av nedgangen i verdenshandelen, men fra 1820-årene gikk det igjen oppover. Den store fremgangen kom etter 1850. I seilskutenes gullalder frem til 1880 vokste flåten fra 284 000 nettotonn til 1,5 millioner nettotonn. Bergen, Stavanger og sørlandsbyene med Arendal i spissen var de ledende sjøfartsbyene.

  • norges første jernbane (Oslo-Eidsvoll) blir åpnet

    Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, Norges eldste jernbanestrekning, ble høytidelig åpnet som normalsporet jernbane 1. september 1854

  • hypotekbanken. Jøder får adgang til Norge

    1. Norges Hypotekbank var en norsk statsbank med hovedsete i Oslo, opprettet ved lov av 18. september 1851 for å yte pantelån til eiendomsbesittere. Hypotekbanken gikk i 1966 inn i Statens Landbruksbank.
    2. Religionsparagrafen (§2) i Grunnloven 1814–1851. Den siste setningen, som forbød jøder adgang til Norge, gjør at hele paragrafen ofte kalles jødeparagrafen. Forbudet mot jøder ble opphevet i 1851, munkeordener i 1897 og jesuitter i 1956.

  • Lov om allmueskolen på landet

    etablert i 1739, Allmueskolen var den første offentlige skoleordningen i norge som skull eomfatte alle barn. fra sju år gammel, og frem til de ble konfirmert, skulle barna gå på denne skoen, dette var obligatorisk, men det var masse fravær.

  • søren jaabæks "Bondevenn"-foreninger - første norske partiorganisasjon

    Bondevennbevegelsen var i årene 1865–1873 en norsk landsomfattende politisk massebevegelse med partilignende trekk. Søren Jaabæk tok i 1865 initiativet til å stifte Selskabet Bondevennnerne, og lokaforeningen hans i Mandal fungerte som en overbestyrelse (styre). Jaabæk fungerte som formann, sekretær og redaktør.

  • første store utvandringsbølge til Nord-Amerika

    Mellom 1836 og 1915 utvandra over 750 000 nordmenn til Nord-Amerika. Ikkje noko anna nordisk land hadde så stor utvandring, rekna etter folketalet, og i Europa var det berre Irland som hadde ein større del av folket som utvandra. Det utvandra nesten like mange nordmenn i denne perioden som det budde i Noreg i 1801.

  • årlige storting. Lov om offentlige høyre skoler

    1. I 1869 ble det vedtatt en grunnlovsendring som innførte årlige storting fra 1871 og Stortinget kunne være samlet to måneder og lenger enn det bare med tillatelse fra Kongen. Fra 1898 åpnet en grunnlovsendring for at Stortinget kunne samles to ganger årlig – i en vår- og en høstsesjon 2.
  • Period: to

    hovedfase i overgangen fra selvforsyningsjordbruk til salgsjordbruk. Omfattende industrialisering og urbanisering

  • krone og øre blir myntenhet

    Krone, med valutasymbol kr, ble innført som myntenhet i Danmark og Sverige (under navnet krona) i 1873 ved opprettelsen av den skandinaviske myntunionen, som Norge sluttet seg til i 1875. Myntunionen var et resultat av den internasjonale myntkonferanse i Paris i midten av 1867 hvor 19 land deltok og flertallet stemte for en standard gullmyntfot.

  • gullmyntfot. Skandinavisk myntunion

    Norge valgte i 1875 å slutte seg til den skandinaviske myntunion, som var etablert to år tidligere.

  • statsrådssaken blir vetostrid

  • kvinner får adgang til høyre utdannelse. Utvandringen når sitt toppunkt

  • regjeringen selmer fradømmes sine embeter ved riksrett. Johan sverdrups V-regjering. Venstre og Høyre organiseres som partier

    Riksrett ble benyttet som et redskap av Stortinget for å øke innflytelsen over den utøvende makt. Den største riksrettssaken var mot regjeringen Selmer i 1883-84. Bakgrunnen var statsrådssaken og dommen la grunnlag for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier.

  • ny språkspolitikk: "likestillingsvedtaket" gir nynorsk status som offisiell språkform

  • det norske arbeiderparti stiftes

    1. august 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet i et hus i Barbu i Arendal. 29 representanter fra 19 foreninger deltok på møtet og vedtok det aller første partiprogrammet.
    Det første programmet hadde bare fire punkter: Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt, og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser.

  • Fyrstikkarbeiderstreiken

    Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 var en streik av nærmere 370 kvinnelige arbeidere ved to fyrstikkfabrikker like utenfor Kristiania i oktober–desember 1889. Streiken ble utløst av at fabrikkeierne reduserte den allerede svært lave lønna til fyrstikkarbeiderne, som arbeidet lange dager under helsefarlige forhold. Streiken ble avsluttet uten nevneverdige resultater, men allerede fra nyttår 1890 ble det innført høyere lønn for de ansatte.

  • Første arbeidervernlovgivning. Lov om ulykkesforsikring

    Arbeidervern er en tidligere mye brukt juridisk samlebetegnelse om regler knyttet til arbeidsliv. Den omfatter dels de reglene som har betydning for å verne om liv og helse på arbeidsplassen, og for å fremme et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når det blir utført arbeid, og dels for de reglene som verner arbeidstakere mot usaklig oppsigelse og avskjed.
  • Period: to

    Norsk opprustning etter svenske krav om revisjon av unionen

  • Lov om rent norsk flagg. Alminnelig stemmerett for menn

    1. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget
    2. Samtidig som allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898, vedtok Stortinget en ny bestemmelse i Grunnloven. Den gikk ut på at stemmeretten skulle suspenderes dersom man hadde mottatt fattighjelp.

  • LO blir stiftet

    Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største arbeidstakerorganisasjon og er stiftet 1. april 1899. Organisasjonen passerte en million medlemmer rundt 1. mai 2023.

  • unionsoppløsningen. Stortinget velger Haakon 7. til norsk konge. ny industrialiseringsperiode begynner. Vannkraftutbygging

    Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen.

  • første landsomfattende tariffavtale

    Den første landsomfattende tariffavtalen ble inngått i jernindustrien i 1907 (og ble i navnet videreført helt fram tariffoppgjøret i 2012). Et høyt konfliktnivå i denne tiden ledet fram til at staten begynte å involvere seg mer aktivt. Grunnsteinen for reguleringen av lønnsforhandlinger og konfliktløsning ble dermed lagt i 1915, da Arbeidstvistloven ble vedtatt.

  • bergensbanen. Konsesjonsplikt og hjemfallsrett ved fossekjøp vedtas

    1. Bergensbanen ble åpnet i 1909, og går over høyfjellet mellom Norges to største byer, Oslo og Bergen. Bergensbanen er Nord-Europas høyestliggende jernbanelinje. Den høyeste stasjonen på banen er Finse stasjon, som ligger 1 222 meter over havet.
    2. Tiden etter unionsoppløsningen i 1905 var preget av økonomisk fremgang og av økonomiske og sosiale spørsmål.

  • Stor lockout. ronald amundsen når Sydpolen med Fram

    1. I Norge er lockout anerkjent som lovlig kampmiddel i tariffrettslige interessetvister, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.
    2. Amundsen nådde det de antok var Sydpolen 14. desember 1911. På grunn av været var det imidlertid ikke mulig å fastslå nøyaktig posisjon, og de fortsatte de kommende dagene å undersøke området. 16. desember noterte Amundsen så at de var kommet så nær polpunktet som var mulig å fastslå.

  • Alminnelig stemmerett for kvinner

    I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett på like vilkår som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.
  • Period: to

    Norge er nøytralt under første verdenskrig, men får etter hvert sterkest tilknytning til ententen (se Norge under første verdenskrig). Omfattende statlig reguleringspolitikk. «Jobbetiden»

    1. Hvorfor var Norge nøytralt under første verdenskrig? Norge var nøytralt under 1. verdenskrig. Men det betydde ikke at landet fikk være i fred for spionasje og sabotasjevirksomhet – tvert imot. Nøytraliteten, og det faktum at Norge var en viktig handels- og sjøfartsnasjon, gjorde landet godt egnet som mål for spioner fra begge sider