-
Period: to
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1917–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé). Selv om de hvite fikk støtte fra utenlandske makter, endte krigen med seier for de røde, noe som la grunnlag for dannelsen av Sovjetunionen i 1922. -
Marsrevolusjonen (borgerlig)
· Lav moral ved fronten
· Systemets svakheter avslørt
· Spontant opprør på den internasjonale kvinnedagen 8.mars
· Nasjonalforsamlingen tvang tsaren til å abdisere (gå av)
· Ny regjering fortsatte krigen
· Arbeiderråd (sovjeter) dannet
· Misnøye med offiserene og tsaren pga krigsnederlag
· I opposisjon til regjeringen -
Desemberrevolusjonen (sosialistisk)
· Lenin sendt hjem fra Sveits av tyskerne for å gjøre opprør
· Slagord: ”fred-jord-brød”, ”All makt til sovjetene”
· Regjering uten støtte
· Bolsjevikisk kupp ledet av Trotskij, få drepte
Nederlag ved valg til lovgivende forsamling -
Period: to
Borgerkrig
I november (oktober) tok bolsjevikpartiet makten («oktoberrevolusjonen»), og den provisoriske regjering ble avsatt. I 1918 brøt det ut borgerkrig som varte fram til 1921, da bolsjevikene gikk seirende ut av krigen. -
Første verdenskrig - Sluttet
Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa. Den varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. -
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919. -
Spartakistopprøret i Berlin
Spartakistopprøret, også kjent som januaropprøret, fant sted i Tyskland i perioden 5. januar til 12. januar 1919. Det startet med en rekke spontane streiker som så utviklet seg til en generalstreik, og til slutt væpnede kamper. -
Weimarrepublikk i Tyskland
Weimarrepublikken er en uformell betegnelse på Tysklands historie fra 1919 frem til 1933. Dette var Tysklands første periode som parlamentarisk demokrati. Den egentlige benevnelsen på Tyskland i denne perioden var det tyske rike, og dette navnet hadde holdt seg uforandret siden 1871. Perioden er oppkalt etter byen Weimar, hvor den grunnlovsgivende forsamling utformet Weimarforfatningen. -
Mussolinis marsj mot Roma
Marsjen mot Roma var navnet de italiensk fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia.
Marsjen mot Roma var fascistenes maktovertakelse i Italia i oktober 1922. Marsjen ble arrangert av fascistpartiet Partito Nazionale Fascista (PNF) som et omfattende opptog under ledelse av Italo Balbo, Emilio De Bono, Michele Bianchi og Cesare Maria De Vecchi («kvadrumviratet»). Målet for opptoget var å innta hovedstaden Roma for å oppnå politisk makt. -
Period: to
Tiden Russland var kjent som Sovjetunionen
Revolusjonen var en av de viktigste historiske begivenhetene i det 20. århundre. Fram til 1991 ble Russland og mesteparten av det tidligere russiske keiserriket (fra 1922 kjent som Sovjetunionen) styrt av et parti som kalte seg kommunistisk. Denne statsdannelsen stod i opposisjon til de kapitalistiske landene og framstod som en alternativ økonomisk og sosial modell. -
Hitlers Kuppforsøk
Ølkjellerkuppet var et nasjonalsosialistisk kuppforsøk i München utført av NSDAP under ledelse av Adolf Hitler. Forsøket fant sted 8. november 1923, og ble slått ned i løpet av neste dag. -
Lenin dør
-
Hitlers "Mein Kampf"
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er den tyske politikeren Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen. -
Mussolini diktator i Italia
I 1922 kunne han gjennom marsjen mot Roma styrte regjeringen og selv overta som statsminister. Han gikk så inn for å befeste sin maktstilling ved å skremme og splitte de andre politiske partiene. sener sikret han seg diktatorisk makt. Diktaturet ble legalisert i 1925–1927 ved en rekke lover som tok sikte på å bygge opp en korporativ stat. Mussolini utbygde selv sin posisjon med særfullmakter som regjeringssjef og partileder. -
Den korporative stat i Italia
Dette er en stat hvor den politiske makt springer ut av en (eller flere) forsamling(er) som er rekruttert fra korporasjoner. I en korporativ stat kan korporasjonene også være utøvere av statsmakt, og de kan ha større eller mindre grad av indre selvstyre.
De italienske fascistene, som prøvde å innføre en slags korporativ statsform, brukte imidlertid korporasjonene mer som redskap til å kontrollere og dirigere de ulike samfunnssektorene. På dette vis ble ideen gitt et autoritært preg. -
Stalin seirer i maktkampen mot Trotskji
Etter Lenins død ble det maktkamp mellom Trotskij og Stalin. Stalin seiret, gjennomførte planøkonomi og tvang bøndene inn i kollektiver i 1930-årene. Politiske motstandere ble sendt i tvangsarbeidsleire eller henrettet. Millioner døde, men Sovjetunionen ble industrialisert med rekordfart. -
Mussolinis avtale med Paven
Lateranoverenskomsten av 11. februar 1929 er et konkordat som ble inngått mellom Italia og Vatikanet ved pave Pius XI. Denne sørget for at Vatikanstaten ble opprettet med paven som monark. Avtalen bestemmer Vatikanstatens grenser og en rekke bygninger utenfor disse som er vatikanske eksklaver. -
Femårsplanen i Sovjetunionen
Femårsplanen til Sovjetunionen var flere planer for å øke produksjons mengden mest mulig, der målet var å ta igjen USA og Storbritannia.
Den første sovjetiske femårsplanen fra 1929 hadde som mål å øke industriproduksjonen med 180 %. Med femårsplanene innførte Stalin full planøkonomi i Sovjetunionen. -
Børskrakket i USA
Børskrakket i 1929 er et av de mest kjente børskrakkene i historien. Selv om den massive nedgangen skjedde over flere dager så blir ofte Black Tuesday brukt for å tidfeste krakket, den dagen da panikken brøt ut for alvor og «alle» prøvde å selge seg ut av aksjemarked samtidig. -
Tvangskollektivisering i Sovjetunionen
Kollektivbruk, er en driftsform for jordbruk der et antall bønder har bruksrett til jorden og dyrker den i fellesskap. Men i 1930 måtte Stalin sette kollektiviseringtempoet noe ned, men de påfølgende år ble programmet nesten fullstendig gjennomført. Kollektiviseringen bidro, sammen med tørke, til en omfattende hungersnød i 1932-33. Man regner med at flere millioner mennesker omkom. -
-
NSDAP største parti i Tyskland
NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti», ofte uformelt kjent som Nazipartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945. Partiet ble opprettet i 1920 og var ledet av Adolf Hitler fra 1921. Partiets nazistiske ideologi var revolusjonær, nasjonalistisk og militaristisk, og propaganderte mot kommunisme, multikulturalisme (raseblanding), kapitalisme, demokrati og jødedom. -
Hitlers rikskansler
President Paul von Hindenburg utnevnte motvillig Hitler til rikskansler 30. januar 1933 etter at NSDAP ble riksdagens største parti ved valgene i november 1932. -
Hitler diktator
Hitlers maktovertakelse
30. januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler. I løpet av sine første måneder ved makten gjennomførte Hitler det som for ettertiden er kjent som Machtergreifung. Han gjorde landet til en totalitær ettpartistat. Både administrasjonen og rettsvesenet kom under nasjonalsosialistisk kontroll. Da Hindenburg døde 2. august 1934, ble Hitlers maktovertakelse fullbyrdet da han overtok den formelle posisjonen som rikspresident. -
Ensretting i Tyskland
Ensretting, alminnelig brukt uttrykk om den frivillige eller tvungne tilpasning av samfunnslivet til en autoritær statsform; først brukt av de tyske nazister i 1930-årene. Dette var tyske nazistenes ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette. En av målsetningene med den gjennomgripende likeresttingpolitikken var å påtvinge folk en doktrine og tenkemåte og styre så mange sider av hverdagslivet som mulig. -
Nürnberglover mot jøder
Nürnberglovene er en samlebetegnelse på en rekke antisemittiske lover som ble vedtatt av en enstemmig riksdag 15. september 1935 i forbindelse med den nasjonalsosialistiske partidag i Nürnberg. Med Nürnberglovene gjorde nazistene sin antisemittiske ideologi til en del av det tyske lovverket. Nürnberglovene besto av tre ulike lover:
Loven om beskyttelse av tysk blod og ære.
Riksborgerloven
Riksflaggloven -
Moskvaprosesser
Moskvaprosessene er en fellesbetegnelse på tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren. Mange av de dømte ble henrettet. Prosessene anses som skueprosesser, hvor dommene og straffene var bestemt på forhånd og offentlig rettferdiggjort gjennom fremtvungede tilståelse.
https://no.wikipedia.org/wiki/Moskvaprosessene -
Vinter- og sommer-OL - TYskland
-
Andre verdenskrig - Starten
