-
Stormingen av Bastillen
Noen fra adelen, borgerskapet og tredjestanden erklærte at de ville utarbeide en ny grunnlov, og at kongen måtte bruke militærmakt for å fjerne den.
Da folket hørte at kongen skulle bruke militærmakt, plyndret folk i Paris våpen og en folkemasse stormet festningen Bastillen som var symbol på enevelde og undertrykkelse. -
Menneskerettighetserklæringen
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt. Slagordet "frihet, likhet og brorskap" var inspirert av opplysningsfilosofer og den amerikanske uavhengighetserklæringen. Adelen hadde allerede avskaffet makt for å unngå revolusjon. Kongen ble fraktet til Paris for at folket skulle ha kontroll.
I erklæringen stod det:
- Mennesker er født like
- Alle har rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse
- tros-, tale- og trykkefrihet
- Ingen fengsles uten lov og dom -
Grunnlov
Nasjonalforsamlingen lagde en ny grunnlov. I den stod det:
- Eneveldet avskaffes, og maktfordelingsprinsippet (Montequieus) innføres.
- Frankrike = konstitusjonelt kongedømme
- Skatt betales etter formue og inntekt
- Stemmerett til de som betaler over en viss grense
- Kun menn velges til lovgivende forsamling -
De radikale tar makten, kongen fengsles
Våren 1792:
Frankrike går til angrep på de eneveldige statene Østerrike og Preussen fordi de mistenker at den franske kongen kan søke hjelp der. Dette gikk ikke så bra.
Sommeren 1792:
De mest radikale jakobinerne (revolusjonære) stilte seg i spissen for sanskulottene (de fattige) og stormet slottet, arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen. De gikk også til angrep på prester, adelsmenn og andre motstandere og drepte over tusen av dem i det som kalles septembermassakrene. -
Ludvig den 16. blir henrettet og nasjonalkonventet opprettes
Alle menn over 21 år hadde stemmerett da en ny nasjonalforsamling ble valgt. Nasjonalkonventet innførte republikk og med knapt flertall henrettet kong Ludvig 16. på giljotinen grunnet høyforræderi. En skjebne Marie Antoinette også skulle få senere samme år.
Nasjonalkonventet utskrev alle menn 18-25 til militærtjeneste, og hæren drev de utenlandske styrkene tilbake. -
Nytt styre og "ny grunnlov"
Et terrorstyre ledet av Robespierre og Marat henrettet 30 000 indre "fiender". Mange var adelige, men flertallet bønder som hadde plyndret matvarelagre. Politiske kvinneklubber ble forbydd.
Siden det ble mye konflikt og mange henrettelser ved nye forslag inne i Nasjonalkonventet, oppløste de seg selv og skrev en ny grunnlov basert på de samme som den skrevet i 1791. Men Frankrike ble republikk. -
Napoleon tar styringa
Napoleon var general i Frankrike, og hadde hatt mange seirende felttog i Italia. Han gjorde statskupp i 1799 og utnevnte seg selv førstekonsul. Han mente selv han representerte den franske nasjonens allmennvilje, noe som ble bekreftet da en folkeavstemning utnevnte han diktator på livstid.
- Fattige fikk gratis statlig skole
- Han subsidierte bøndene
- Bygde barnehjem og sykehus
- Forbød streiker og pressefrihet
- Null rettigheter for kvinner -
Napoleon keiser
Napoleon kronet seg selv til keiser, og satte sin nærmeste slekt som konger og fyrsterinner i land han erobret -
Danmark-Norge i Napoleonskrigene
Den eneveldige kong Fredrik 6. av Danmark-Norge sa først nei til å utlevere den dansk-norske flåten, nest størst i Europa, til Napoleon. Men etter at britene ødela og ranet deler av den, sluttet Fredrik 6. seg til Napoleon alikevel.
Britene og franskmennene hadde lenge hatt en krangel, fordi SB ønsket å knekke Napoleon før han ble for mektig. Etter at britene hadde ødelagt både den spanske og franske flåten i 1805, trengte han mer.
Britene blokkerte europeiske havner fra Nordkapp til Napoli. -
Russland tar Sverige
Russland beseiret svenske og finske styrker og sikret seg Finland fra Sverige. De ønsket å gjenerobre Finnland, og søkte derfor hjelp fra utlandet for å kunne ta Russland.
Napoleons general, Jean Baptiste Bernadotte, fikk makten i Sverige, og byttet senere navn til Karl Johan. Han fant ut at det var enklere å sikre seg Norge fra Danmark, og spurte derfor Napoleon om hjelp til dette. -
Sverige går inn i krigen
Da Napoleon avslo forslaget om å hjelpe Sverige, allierte Karl Johan og Sverige seg med hans fiender: Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen (baltikum + provinser i Polen og Tyskland). Sverige fikk Norge om de stilte svenske styrker mot Napoleon.
Napoleon hadde ledet et misslykka felttog mot Russland året før, og mislyktes igjen i Leipzig der Karl Johan og svenske styrker hjalp til. Etter dette dro Karl Johan inn til Danmark og kommanderte Fredrik 6. til å slutte fred. 1814: Kiel.
