Den amerikanske revolusjonen

Konflikten mellom Storbritannia og Frankrike

1754

I 1754 brøt det ut væpnet konflikt mellom britiske og franske kolonister og allierte indianerstammer om områder rundt de store innsjøene i Nord-Amerika.

Sjuårskrigen

1756

Koloniene ble trukket inn i de europeiske stormaktenes kamp om global dominans. Storbritannia støttet sine kolonier militært, og Frankrike sto sammen med sine bosettere. I 1763 var krigen over og Frankrike måtte gi fra seg alle områder i det østlige Nord-Amerika til Storbritannia

The Boston Tea Party

1773

For å hindre at en nylig ankommet last med te ble tatt i land, snek en gruppe patrioter, utkledd som indianere, seg inn på skip i Boston og dumpet lasten på sjøen. Londons respons var å sende enda flere soldater. Som svar etablerte koloniene sin egen hær, og i 1775 kom det til kamphandlinger.

Uavhengighetserklæringen

Jul 4, 1776

4.juli,1776 vedtok amerikanerne en uavhengighetserklæring, The Declaration of Independence. Koloniene erklærte herved at foreningen med Storbritannia var over, og at Amerikas forente stater var etablert. Dokumentet lister opp en rekke klager på britenes overgrep mot koloniene, og det viktigste politiske argumentet var "skattlegging uten representasjon". Siden koloniene ikke var representert i Parlamentet i London, hadde de ikke gitt sitt samtykke til de nye skattene som var blitt tvunget på dem.

Kolonienes endelige selvstendighet

1783

I London ble amerikanerens erklæring avvist, og krigen ble umiddelbart trappet opp. Under ledelse av general George Washington sloss en kvart million sterkt motiverte kolonister mot det britiske imperiets mektige hær. Amerikanernes geriljakrigføring fikk også større fra Frankrike, som gjerne ville svekke sin europeiske rival. Revolusjonskrigen varte i sju år og i 1783 aksepterte britene endelig kolonienes selvstendighet. Mange av lojalistene på den tapende siden emigrerte da til Canada.

Konstitusjonen

1787

Da britene til slutt aksepterte amerikaneres selvstendighet, dannet koloniene en føderal republikk. De tretten delstatene vedtok i 1787 en grunnlov som ha hver av dem stor grad av selvstyre, samtidig som de var underlagt en sentralmakt med en felles lovgivende forsamling, president og høyesterett. Konstitusjonen etablerte en stat som bygde på folkeviljen. Makten ble delt i tre: den lovgivende, utøvende og dømmende makten. Dette er altså USAs grunnlov.

The Bill of Rights

1791

For å unngå at sentralmakten krenket enkeltmenneskets medfødte rettigheter og begrenset delstatens muligheter til et visst selvstyre, vedtok man i 1791 en "Bill of Rights". Disse såkalte "amendments" var en liste med paragrafer som garanterte borgerne ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til en rettferdig straffeprosess, forbud mot uvanlig smertefull avstraffelse og retten til å være våpen.