Den amerikanske revolusjonen

  • Period: to

    dannelse av 13 kolonier

    fra 1607 til 1732 så etablerte engelske utvandrere 13 kolonier langs den nordamerikanske østkysten. Koloniene var underlagt storbritania men hadde i stor grad selvstyre + amerikanerene måtte i liten grad betale skatt til moderlandet
  • våpnet konflikt

    våpnet konflikt
    i 1754 brøt det ut en væpnet konflikt mellom britiske kolonister, franske kolonister og allierte indianserstammer om områder rundt de store innsjøene i Nord- Amerika. Smittet raskt over til Europa, resulterte i en internasjonal storkrig aka sjuårskrigen. Storbritania støttet sine kolonier militært, og Frankrike sto sammen med sine bosettere. En gryende amerikansk patrioisme vokste fram.
  • krigen er offisielt igang

    krigen er offisielt igang
    Etter mange år med høyt konfliktnivå så erklæres det offisiel krig fra som skal vare helt til 1963, altså 7 år.
  • krigen er over

    krigen er over
    i 1763 så ble krigen erklært over og resulterte i at frankrike måtte gi fra seg alle områder i det østlige Nord-Amerika til Storbritannia. Forholdet mellom de 13 koloniene og moderlandet syntes umiddelbart til å være bedre enn noen gang.
  • Boston teaparty

    Boston teaparty
    Rett etter at krigen ble slutt så gikk det ikke lang tid før spenningen gikk opp igjen. Britene vedtok en rekke nye skatter og avgifter for koloniene. Amerikanerene mente at de lidde størst av militærtapene og derfor ikke skylder britene noe. Stor opphete konflikt og amerikanerene samboterte nye skatter- og avgifter og smuglet inn ting. En gruppe patrioter snek seg inn i et skip, utkledd som indianere, og dumpet lasten end i sjøen. London sendte da flere soldater, koliniene etablerte egen hær
  • kamphandlinger i gang

    kamphandlinger i gang
    det brøt ut en heftig politisk debatt om ikke amerikanere like gjerne skulle kutte båndene til Storbritania helt. Det store flertallet ble snart overbevist om at et brudd var ønskelig, særlig etter å ha lest Thomas Paines folkelige skrift "Common sense". En betydlig minoritet, ca en av fem, forble likevel lojal overfor den britiske kongen
  • Uavhenginghetserklæringen

    Uavhenginghetserklæringen
    Sommeren 1776, 4.juli vedtok de en uavheninghetserklæring: The Decleration of Independence. Koloniene erklærte at forerningen med Storbritania var over, og at Amerikas forente stater var etablert. Dokumentet hadde mange klager på britenes overgrep mot koloniene. Viktigste politiske argumentet = "skattelegging uten representasjon". Britene likte ikke dette og krigen ble opptrappet
  • Britene aksepterte koloniene

    Etter en krig i 7 år så har britene endelig akseptert at kolonienes selvstendighet. Mange av lojalistene på den tapende siden emigrerte da til Canada