-
Period: 1200 BCE to
Jordbrukssamfunnet
Er overgangen fra at mennesker spiste det de måtte ha klart å sanke, fiske eller jakte, til at de spiste mat de hadde dyrket, eller dyr de hadde alt opp. Dermed fikk mennesker som drev med jordbruk, større kontroll over tilgang på mat. Et av de største stedene vi finner spor av jordbruksrevolusjonen er i Midtøsten og steder vi kaller fruktbare halvmåne. -
800 BCE
Latin
Et enkelt, gresk alfabet blir tatt i bruk og skaper en skriftkultur. -
Period: 800 BCE to 700 BCE
Polis
Polis var i antikkens Hellas en uavhengig stat med egne styringsorganer og sosiale og religiøse systemer. Polis er det vi kaller små, selvstendige bystater i antikkens Hellas. De bestod av bykjerner og var mest omgjort av jordbruksland. Disse stedene som ble kalt Polis kjennetegnet bymurer og festningsverk. Polisene var de grunnleggende politiske enhetene i antikkens Hellas.
De var ofte i konflikt med hverandre om ressurser og makt. -
Period: 700 BCE to 300 BCE
Gresk Mytologi
Gresk mytologi er en stor mengde fortellinger som ble til i det antikke Hellas mellom cirka 700 fvt. og 300 evt. Fortellingene kalles myter. De greske mytene handler om guder, gudinner og ulike helteskikkelser.
Guder og gudinner:
Zevs, gud av tordenvær og himmelen.
Hera, gudinne for kvinner, ekteskap og moderskap.
Poseidon, gud for havet og jordskjelv.
Demeter, gudinne av høsten, fruktbarhet, naturen og årssesongene.
Ares, krigsguden, raseri, hatet og blodtørstens gud. -
Period: 624 BCE to 546 BCE
Tales fra Milet
gresk filosofog regnes som en av de første vitenskapsmen i historien Han mente at verden kunne forklares gjennom naturlige prinsipper, uten bruk av guddommelige forklaringer Thales er spesielt kjent for sin teori om at vann er urstoffet som alt liv stammer fra Han hevdet at vann som kan endre form er den grunnleggende substansen i universet I tillegg til filosofi bidro Thales også innen matematikk og astronomi og var en viktig figur i overgangen fra mytologiske til rasjonelle forklaringsmodeller -
600 BCE
Solon
Solon 630 -530
Solon var en tidlig reformator som innså behovet for sosial rettferdighet og politisk reform. Hans handlinger la det første fundamentet for å redusere klassekonfliktene i Athen. Gjennomførte omfattende politiske og økonomiske reformer i 594 f.Kr.
Avskaffet gjeldsslaveri og innførte en ny lovgivning for å beskytte borgerrettighetene.
Skapte en ny sosial inndeling basert på formue i stedet for fødsel. -
570 BCE
Pythagoras
Pytagoras er den første vi kjenner til som brukte tall for å forstå universets natur. Han hevdet at naturen styres av logiske, matematiske, evige og harmoniske forhold, helt uavhengig av menneskers upålitelig sansing, svake fornuft og kort livsløp.
For eksempel kan to mennesker ha helt ulike beskrivelser av samme hendelse, men summen av vinklene i en trekant er alltid 180 grader. I matematikken finnes det faste sannheter. -
Period: 510 BCE to 298 BCE
Patriser og Plebeiere
Patrisierne utgjorde en privilegert og politisk dominerende stand i antikkens Roma i kongetidenDe var en fødselsadel, hvor statusen var arvelig innad i et begrenset antall familier, i kontrast til plebeiere.
Tidlig i republikkens historie var patrisierne en gruppe på omtrent 1000 rike menn med sine familier, mens plebeierne utgjorde flere titusen. Det var bare patrisierne som kunne holde magistrat, som for eksempel konsulatet, de religiøse stillingene og sitte i det romerske senatet. -
Period: 509 BCE to 476 BCE
Romeriket
Den romerske republikken var en periode der Roma ble styrt av en folkevalgt gruppe som ble kalt Senatet Republikken varte til 27 f.Kr., da romerriket ble opprettet.
Romerrikets historie deles gjerne inn i tre hovedperioder: kongetiden, republikken og keisertiden
Romerriket gikk i oppløsning på grunn av faktorer, inkludert økonomisk ustabilitet, inflasjon, politisk korrupsjon, maktkamp, svekket militær kapasitet, og invasjoner fra germanske stammer som hunerne og goterne. -
508 BCE
Demokratiets opprinnelse
Oppsto i Athen rundt 508 f.Kr.
Reaksjon på misfornøyd med aristokratiet.
poliser som sentre for demokratisk utvikling.
Kleistenes = demokratiets far, han reformet det politisk systemet.
Borere hadde rett og plikt til å delta.
Loddtrekking for embeter for å unngå korrupsjon.
Militær tjeneste som en borgerplikt.
Borgerene var frie menn over 18. Eksluderte kvinner, slaver, innflyttere og unge menn. Måtte være født i polisen og være jordeier. -
508 BCE
Roma Republikk
Roma blir en republikk -
Period: 508 BCE to 322 BCE
Demokratiet i Athen utvikling
Det athenske demokratiet er det første kjente eksempelet på et direkte folkestyre vi kjenner til. Det ble gjennomført etter en folkelig oppstand mot adelsstyret i Athen i 508 fvt. og fikk sin institusjonelle forankring gjennom en serie reformer foreslått av Kleisthenes i 507 fvt. -
505 BCE
Kleisthenes
«Demokratiets far" i Athen, reformerte det politiske systemet rundt 508 f.Kr.
Grunnla folkeforsamlingen og 500-mannsrådet for å inkludere flere borgere i beslutningsprosesser.
Endret maktstrukturene ved å opprette nye fylker, som svekket de gamle aristokratiske klanenes makt. Kleistenes bygde videre på Solons reformer og er kjent som grunnleggeren av det athenske demokratiet. Hans reformer muliggjorde større deltakelse av borgerne og førte til en mer rettferdig fordeling av makt. -
Period: 500 BCE to 700 BCE
Aristokrati
Fram til 700 tallet f.Kr. regjerte en elite av de rikeste jordeierne, aristokratiet. De kunne tilby beskyttelse av eiendommene til bøndene. Aristokratene ledet forsvaret og finansiert krigsutstyr, som hest, våpen og rustning, til soldatene. Bare de som eide jord, fikk være soldater. Derfor er denne samfunnsgruppen viktig. Enkelt forklart:
Et styresett der makten lå i hendene til en elite av privilegert og ofte adelsfamilier, som styrte samfunnet basert på deres sosiale status og arv. -
470 BCE
Sokrates
Var en filosof og regnes som grunnleggeren av læren om etikk. Bare ved å stille meningsfulle spørsmål o utsette svarene for logisk analyse kan man bli enige om hva som er en god atferd, mente han.
Metoden til Sokrates gikk ut på å stille spørsmål til folk i Athens gater. Disse samtalene inkluderte også kritiske spørsmål til den politiske og militære ledelsen i Athen: "Hvordan vet du at det du sier, er riktig". Folk mente han motarbeidet staten. Sokrates ble arrestert og anklagd for å fornærme. -
449 BCE
Foletribun
Keiser Augustus forsto at det ikke var klokt å utrope seg til enehersker Han gjorde seg til folketribun den som representerte folket, og princeps senatus, den som hadde rett til å tale først i senatet Likevel visste både han og alle andre at makten lå hos ham. Etter ett århundre med borgerkrig og maktkamp.Han erklærte den store romerfreden pax romana i hele riket. Velstanden ble spesielt synlig i selve Roma Augustus skal selv ha sagt at “jeg kom til en by av murstein, og forlater en by av marmor -
428 BCE
Platon
Platon var en elev av Sokrates. Platon mente at rasjonelle argumenter må framelskes, og han pekte store eksempler ut som: "Hva er hensikten med menneskelig eksistens?".
Platon mente at vi kan ikke vite så mye om verden så lene vi bare begrenser oss til det vi sanser. Den som er fanget i hverdagen og ikke undrer seg ser bare en liten skygge av den ideelle verden. Derfor støttet ikke Platon demokratiet, for han mente at folk flest var opptatt av sine personlige interesser til å bry seg felleskap -
Period: 400 BCE to 300 BCE
Stenderkamper
Stenderkamper i Roma tvinger gjennom økt grad av folkelig medbestemmelse. -
384 BCE
Aristoteles
En elev av Platon, som interesserte seg for litteratur og retorikk til fysikk, biologi og astrologi. Han la fram mange teorier om fysiske lover i naturen. I motsetning til Platon var Arisoteles opptatt av det som både er forskjellig og likt ved noe på samme tid.
Han så også for seg at alle ting i naturen har forutbetemte, iboende evner og formål. Han mente at det manlige mennesket ligger på toppen og at men er bedre til å styre enn kvinner. Han mente at kvinner manglet noen ting i forhold men. -
Period: 330 BCE to 150 BCE
Alexander den store
Alexander den store erobringer fører til hellenisme, en blanding av orientalsk og gresk kultur. -
Period: 317 BCE to 30 BCE
Hellenismen
Hellenismen er betegnelsen på en epoke i antikk historie som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 fvt. til Egypt ble en del av Romerriket i 30 fvt. samt den kulturformen som preget den greske verden og de hellenistiske rikene på denne tiden. hellenistisk tid, den hellenistiske perioden -
300 BCE
Stenderkampene
På 300-tallet f.Kr. ble stendersystemet utfordret. Plebeierne ønsket mer innflytelse over styring av statene. Siden det normale på denne tiden var at bystatene Roma lå i krig med naboområder, gikk plebeierne til militærstreik og truet med å flytte fra byen. Patrisierne var helt avhengig av plebeiere både som arbeidskraft og soldater. Å streike fungerte, men siden plebeiere ikke hadde råd til de dyre setene i senatet holdt romerne fortsatt kontrollen over senatet. Setene ble offisielt fra 300-600 -
262 BCE
Gladiator i Colesseum
Gladiatorkampene i Colosseum var blodig underholdning i det gamle Roma. Colosseum, ferdigstilt rundt 80 e.Kr., samlet opptil 50 000 tilskuere som så gladiatorer, ofte slaver, kjempe til døden. Gladiatorene var delt i klasser med ulike våpen og stiler, og det ble også arrangert dyrekamper med eksotiske dyr. Keiserne brukte kampene for å vinne folkets støtte. Kampene ble avskaffet på 400-tallet e.Kr. da de ble sett på som barbariske, særlig etter kristendommens fremvekst. -
244 BCE
Punerkrigene
Punerkrigene var romernes navn på de tre krigene de førte med karthagerne (av romerne kalt punere) mellom 264 og 146 fvt. De tre krigene endte med at Romerriket fikk herredømme i det vestlige Middelhavet. De puniske krigene mellom Romerriket og Karthago endte med romersk seier.
246-146 f.vt. -
100 BCE
Julius Cæsar
Hans militære kampanjer strakte seg over hele Europa, slik at han kunne forene mye av landet under romersk styre.
Han hadde også en enorm innflytelse på utviklingen av lover og myndigheter, og la grunnlaget for Romas politiske struktur og inspirerende ideer som har formet mange moderne samfunn.
Til slutt sto Cæsar i forkant av kultur og intellekt, og kjempet for litteratur, kunst og filosofi. Julius Cæsar var en mektig romersk politiker og general, som levde i tiden 100-44 f.Kr. -
60 BCE
Den første triumvirat
Et romersk triumvirat var en politisk ordning som varte i nesten to tiår og hadde en dyp innvirkning på Romas historie. Triumviratet ble dannet i 60 f.Kr. av Julius Caesar, Pompeius og Crassus, som var tre av de mektigste mennene i Roma. -
30 BCE
Keiserdømme
Augustus avvikler republikken og innfører keiserdømme i Romerriket. -
30 BCE
Romerrikets vekst
I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike. Romerriket kom til å dominere Vest-Europa og hele området rundt Middelhavet gjennom erobring og assimilering.
Cæsars etterfølger Augustus grunnla det romerske keiserriket rundt år 30 f.kr. Rikets høydepunkt kom rundt år 110, da det strakte seg fra England i nord til Egypt i sør, fra Spania i vest til Syria i øst. -
29
Kristendommen
Kristendommen oppstår i midtøsten -
380
Statsreligion
Kristendommen blir statsreligion i Romerriket. -
474
Romerriket i oppløsning
Romerriket gikk i oppløsning på grunn av faktorer, inkludert økonomisk ustabilitet, inflasjon, politisk korrupsjon, maktkamp, svekket militær kapasitet, og invasjoner fra germanske stammer som hunerne og goterne. Invasjoner fra barbarer De som invaderer andre nasjoner er skjebnet til å få mange fiender
Splittelsen av Romerriket i øst og vest
Politisk korrupsjon og ustabilitet
Hunerne presser på fra østen -
509
Senatet
Senatet var det styrende rådet i antikkens Roma. Det bestod fra forhistorisk tid, men hadde sin sterkeste maktstilling under den romerske republikken. Senatet hadde opprinnelig 300 medlemmer, 600 fra Sullas tid (81 fvt.) og senere flere. -
776
Olympiske leker
Olympiske (kapp) leker mellom greske bystater starter. -
1453
Østrommerikets fall
Det endte med Konstantinopels fall i 1453 e.Kr. Selv om det hadde mistet noen av sine vestlige territorier, fortsatte det østlige romerske riket å eksistere i nesten 1000 år etter Romas fall i 476 e.Kr. -
Romersk religion
I dag eksisterer det ikke en levende, utbredt romersk religion. De fleste av de gamle romerske gudene og ritualene er ikke lenger i praksis. Imidlertid finnes det moderne grupper som forsøker å rekonstruere romerske religiøse praksiser, som en del av neopaganismen. Den romersk-katolske kirken, som har sin opprinnelse i Roma, representerer et viktig religiøst sentrum, men den katolske troen er monoteistisk og betydelig forskjellig fra den antikke romerske religionen.