Industrialisering 17 - og 1800 tallet

Merkantilisme begynte

1550

Merkantilismen dominerte den økonomiske politikken i Europa. Den kjennetegnes av blant annet av importforbud eller tollmurer for utenlandske varer
Rundt midten av 1800-tallet oppgav mange land merkantilismen og gikk over til økonomiske liberalisme eller frihandel der staten ikke kontrollerte produksjon og handel i særlig grad

Stålproduksjonen

1700

Moderne stålproduksjon oppstod hovedsakelig på 1800 tallet med bl.a. Bessemer-metoden. Stålproduksjon av stor skala var den største pådriveren til den industrielle revolusjon. Moderne metoder for å produsere godt stål ble oppdaget allerede på tidlig til midten av 1700-tallet av Benjamin Huntsman, men prosessen var langsom og ga ikke store kvanta i slengen. Mer om disse senere.

Maktfordelingsprinsippet

1748

Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et politisk og juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Hjemmeindustrien

1749

Industrielt hjemmearbeid er en gammel norsk betegnelse på industrielt arbeid som mot vederlag utføres for en arbeidsgiver, og som utføres i arbeidstakerens hjem eller et annet sted hvor arbeidsgiveren ikke har tilsyn med arbeidsordningen. Uttrykket ble innarbeidet for de tradisjonelle former for hjemmearbeid, hvor råstoffer eller halvfabrikata ble brakt til arbeidstakerens hjem, og ble brakt tilbake til arbeidsgiver.

1. industrielle revolusjon

1750

Den første industrielle revolusjonen, som startet på 1700-tallet i Storbritannia, markerte overgangen fra håndverksproduksjon til maskinbasert industri. Innovasjoner som dampmaskinen og mekaniske vever førte til økt produksjon, urbanisering og endringer i samfunnsstrukturen. Den hadde både positive og negative konsekvenser, som nye arbeidsplasser, men også dårlige arbeidsforhold.

Fabrikker

1758

Den andre industrielle revolusjon betegner en ny fase av industrialiseringen som fant sted i en rekke land i verden fra slutten av 1700-tallet. Denne industrialiseringen, kalt den industrielle revolusjon, spredte seg fra England der endringene startet med fabrikker og gruver på slutten av 1700-tallet. Andre land i Europa og Nord-Amerika fulgte etter i løpet av en hundreårsperiode, med kullfyrte dampmaskiner som energikilde.

Befolkningsvekst

1759

Befolkningsveksten økte kraftig etter den industrielle revolusjonen på grunn av bedre helse og levekår. På 1900-tallet steg den raskt globalt, men har nå avtatt i mange industrialiserte land.

Kull

1759

Kullindustrien vokste under den industrielle revolusjonen som hovedkilde til energi for fabrikker, tog og skip på 1700-tallet. rundt 1760 ble kull brukt til dampmaskiner og var sentral for produksjon av stål og elektrisitet. I dag er kullindustrien mindre viktig på grunn av overgangen til renere energikilder, men kull brukes fortsatt i flere land.

Arbeiderklassen

1760

Det ble større skille mellom folk, og vi fikk nye samfunnsklasser, hvor den ene var arbeiderklassen.
Arbeiderklassen var sammensatt, og levekårene kunne variere sterkt, særlig lav boligstandard gjorde levekårene trange. Mot slutten av århundret ble det satt fokus på levekårene, bl.a. gjennom mer aktiv bo- og byplanlegging, trygdeordninger og begrensninger i arbeidstiden. Forbedringene i arbeiderklassens levekår hadde sammenheng med en sterkere arbeiderbevegelse mot slutten av 1800-tallet

Spinning Jenny

1764

Spinning Jenny er en maskin for spinning av garn av bomull og ull. Den ble utviklet av den britiske veveren James Hargreaves i 1760-årene. Dette var en av de tidligste av de mange nyvinninger som ble utviklet i perioden som skulle bli kjent som den industrielle revolusjon.

Første dampmaskinen

1769

Dampmaskinen, forbedret av James Watt på 1760-tallet, var avgjørende for den industrielle revolusjonen. Den omdannet varme til mekanisk energi og muliggjorde effektiv drift av fabrikker, transport og urbanisering, noe som bidro til vekst i industrien og økonomien.

Barnearbeid

1790

Den industrielle revolusjon førte til økt etterspørsel etter arbeidskraft, og dessverre ble barn ofte utnyttet. Barn begynte å arbeide i gruver og fabrikker. Deres små, smidige fingre og liten kropp gjorde dem ideelle for oppgaver som voksene ikke kunne i trange rom. Noen barn begynte allerede da de var 4 år.

Urbanisering

1800

Urbaniseringen startet under den industrielle revolusjonen, da folk flyttet til byer for fabrikkarbeid. Dette førte til rask byvekst og endret samfunnet. Urbaniseringen har fortsatt gjennom industrialisering og teknologisk utvikling, og i dag bor de fleste i byer.

Frihandel

1845

Frihandel er et økonomisk system der handelen mellom borgere fra ulike stater foregår uten tollstriksjoner eller andre hindringer. På 1800-tallet fikk frihandel sitt store gjennombrudd og tok over for merkantilismen

Første jernbane

Sep 1, 1853

Jernbanen, utviklet på 1800-tallet med dampdrevne lokomotiver som George Stephensons i 1825, revolusjonerte transport under den industrielle revolusjonen, økte handel og bidro til urbanisering og økonomisk vekst.