Rettshistorie

By facebooker_10218063833327850
  • 476

    Det vestromerske rikets fall

  • 550

    Øst-Romerriket sin største utstrekning

    Justinians tid (ca. 550). Bysantin 500-1000.
  • 574

    Lov: Justinians lovgivning

  • 600

    Digestene blir skrevet

    Den største delen av Justinians lov. Utdrag av den romerske rettslitteraturen. Den intellektuelt mest utfordrende gjennom de tusener av sitater som var gjengitt av de romerske juristenes diskusjoner av rettslige spørsmål. En av fire deler i Justinians lovgivning sammen med Codex, Institutiones og Novella.
  • 700

    Innovasjon i islamsk rett

    Debatter om den spesielle sunna som kom fra Profeten selv, hadith
  • 726

    Lovsamlingen Ecloga

    I keisertiden til Leo III (717-741) kom lovsamlingen Ecloga, som dels var en forkortning av Justinians lov, dels bestod den av nyskrevne deler med synligere kristen innflytelse. Antagelig den første lovkodifikasjonen med en gjennomført kristen profil. Stor innflytelse i århundrene fremover og spilte en viktig rolle for den russiske ortodokse kirke.
  • 900

    Keiserlig lov: Basilika

    Fordelt på 60 kapitler. Bygde videre på Justinians lovgivning, men sterkt omredigert. Skrevet på gresk. Regler om samme forhold som fantes rundt om i Justinians lov, ble nå plassert i samme kapittel, hvilket innebar en systemvinning. Basilika ble gjenstand for en rik rettsvitenskapelig behandling som utfoldet seg på samme tid som den romerrettslige resepsjonen begynte i vest, fra ca. 1100.
  • Period: 1000 to 1300

    Urbanisering

    Byenes fremvekst. Byretter og lauger
  • 1066

    England blir erobret av Vilhelm, som blir konge

    Normannisk hertug. Dette var grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydal stat der alt land var gitt i len av den nye kongen. Den sterke føydaliseringen førte til en oppsplitting der de store føydalherrene, kirkegodsene og byene utøvet det meste av det som kan kalles suverenitet. Retten var også meget desentralisert. Kongemakten begynte å etablere kongelige institusjoner med det formål å sentralisere noe mer av makten, særlig skatt og rett. Startet i ca. 1150.
  • 1075

    Georg den 7

    Formulerte den nye pavepolitikken. Paven er den eneste som kan gi lover.
  • 1088

    Rettsskolen i Bologna grunnlagt

    Romerrettsstudiet i Bologna innebar noe nytt, både rettskildemessig og metodisk-rettsvitenskpelig
  • 1100

    Berøringspunkter mellom islamsk og europeisk handel

  • 1100

    Studium av Justinians lov begynner

  • 1100

    Korstogene

    Starter rett før 1100-tallet.
  • Period: 1100 to 1500

    Skolastikken

    Vitenskapelig metode som utviklet seg på 1100-tallet og varte til ut på 1500-tallet. Har fått et dårlig rykte, men må forstås i historisk sammenheng. En metode for kunnskapstilegnelse som bygde på kombinasjonen av historisk overleverte autorative tekster og en kritisk-rasjonell argumentasjon med store innslag av formell logikk. De autorative tekstene var i all hovedsak av to slag: Den kristne tros tekster og den klassiske antikkens verdslige tekster.
  • Period: 1110 to 1178

    De fire professorene

    Bulgarus (før 1100-1166), Martinus (ca. 1100-før 1160), Jacobus (før 1120-1178) og Hugo (?-før 1170). Særlig stor betydning for studiet av Justinians lov i Bologna. Glossatorer = lærere i romersk rett frem til ca. 1250.
  • Period: 1130 to 1282

    Sicilia og Napoli et samlet kongedømme

    Fra 1130 var dette store området av paven godkjent som eget normannisk kongedømme med Palermo som hovedstad. Ett samlet kongedømme frem til 1282, men fra da av delt. Det normanniske kongedømmet var et autoritært styre som bygde sin legitimitet dels på styringstradisjoner tilbake til Justinian, dels på pavens særlige godkjennelse.
  • 1140

    Et større omfang får undervisning

  • 1150

    Skrevne sjørettssedvaner i italienske kystbyer

  • 1150

    Sentralisering av makten i England

    Kongemakten etablerte kongelige institusjoner med det formål å sentralisere noe mer av makten, særlig skatt og rett. Utviklingen startet under Henrik III (1133-1189) da flere beslutninger ble truffet, om enn ikke i lovs form. Sentralt sto forholdet mellom kongen og de øverste føydalherrene, baronene, dels deres deltakelse i kongelige beslutninger, dels hvordan kongemakten kunne regulere baronenes og andre elitegruppers rettsstilling.
  • 1150

    Utformingen av writ

    Den engelske kongens råd utformet det rettstekniske instrument som het writ, som i utgangspunktet var skapt for en enkelt sak. Kongelig writ var en beskjed om at en innklaget måtte møte for en kongelig domstol som ville behandle saken på grunnlag av formuleringen i writ. Kongens kansler hadde hovedansvaret for å utforme writs som presenterte sakens faktum. Saken ble dernest avgjort av den kongelige domstolen, som hadde jurisdiksjon over denne sakstypen for fremtiden.
  • 1152

    Den norske kirke

  • 1158

    Corpus Iuris

    Glossatorenes kalte Justinians lov for Corpus iuris, men denne betengelsen er forbeholdt loven etter den ble trykket for første gang i 1158.
  • 1180

    Frankrike: Den franske kongen hadde direkte kontroll over en tiendedel av territoriet

  • 1200

    Islamsk påvirkning avtok

    Fra slutten av 1200-tallet. Det europeiske pengesamfunnet styrket seg
  • 1200

    Norge blir en stat ila 1200-tallet

    Kongemakten fikk en slik fast organisasjon og et slikt gjennomslag i samfunnet at den moderne karakteristikken likevel er dekkende. Det sentrale styringsverket med et kanselli ledet av kansleren ble styrket, og skriftligheten økte. Det kom også flere profesjonelle tjenestemenn i statsstyret, mest kirkelige, men også verdslige. Domstolene fikk en tydeligere dømmende funksjon.
  • Period: 1200 to

    Europeisk statsdannelse

  • 1215

    Magna Carta

    Dokumentet hadde form av et kongelig privilegium adressert til baroner, biskoper og London by der forskjellige spørsmål om den rettslige stilling til kirken, føydaladel, frie menn og byene ble formulert. Også rettighetene til kongens domstoler ble omtalt. Generelt kan dokumentet sees som begrensninger i kongemaktens rett til å innskrenke adressatens tradisjonelle rettigheter eller utvide deres plikter utover det som fulgte av eldre rett eller at det forelå formell tilslutning fra berørte parter.
  • 1220

    Glossa ordinaria

    På begynnelsen av 1220-tallet begynte glossatoren Accursius (ca. 1185-1263) å forfatte det som skulle bli det mest omfangsrike rettsvitenskapelige arbeidet i middelalderen (og kanskje noensinne). Det nådde en foreløpig avslutning i 1234, men ble stadig utviklet frem til Accursius´død. Kan betraktes som oppsummeringen av glossatorenes arbeid og gir en fullstendig fortolking av hele Justinians lovgivning.
  • 1231

    Lov: Liber Augustalis

    En av de viktigste lovene som er utgitt i europeisk historie. Det materielle innholdet er ikke så vitkig, men loven satte i gang en omfattende verdslig lovgivningspraksis i resten av MA. Loven var den første systematiske verdslige lovgivningshandling siden Justinians lov i 534, og satte ny standard for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging. Materielt sett: Orienterte seg mot Justinians lov, men kanonisk rett og bysantisk rett også vitkig. Offentligrettslig
  • Period: 1231 to

    Liber Augustalis i Napoli

  • Period: 1231 to

    Liber Augustalis på Sicilia

  • Period: 1232 to 1315

    Romerrettsjurist: Ramon Lull

    Den metodiske kombinatorikk: Metode som kombinerer ulike typer av prinsipper på grunnlag av bestemte kombinasjonsregler som så genererte juridiske begreper og termer. Lull så arbeidet med rettens systematikk i sammenheng med skillet mellom positiv rett og naturrett. Deretter skilte han mellom den positive rett som var i overensstemmelse med naturrett og den som ikke var det. La premisser for humanistenes og naturrettens senere metodiske rettstenkning.
  • 1250

    Den norske kongemakten blir sentralisert

    Den norske kongemakten hadde eksistert fra før år 1000, men først på midten av 1200-tallet ble den sentralisert og fikk nokså effektiv kontroll over det meste av landet.
  • 1250

    Aristoteles' tekst Politikken blir oversatt til latin

    Fra gresk. En autorativ tekst om staten i Europa. Aristoteles drøftet blant annet hvordan stater blir til, betydningen av bystater, forholdet mellom borgere og staten, og fordeler og ulemper ved ulike statsformer.
  • 1250

    Jurister begynte å formulere rettighetsspråk

    I romersk rett var det utenkelig at en borger kunne påberope seg noen form for naturlig rettighet som ikke allerede fantes nedfelt som en ius (=rett) i romersk positiv rett, gjerne i form av ius gentium (den delen av retten som ordnet forholdet til utlendinger). Fra senmiddelalderen begynte jurister å formulere rett i et rettighetsspråk. Utformingen var avhengig av om det dreide seg om positiv rett eller naturlig rett.
  • Period: 1250 to 1500

    Kommentatorene

    Med kommentatorene siktes det til de romerrettsjuristene som på grunnlag av Justinians lovgivning og i forlengelsen av glossatorenes verker og i sammenheng med andre av samfunnets rettskilder, arbeidet rettsvitenskapelig med romersk rett i senmiddelalderen.
  • 1260

    Håkon Håkonssons beslutning om landefred

    Ble senere tatt inn som innledningen til en versjon av Frostatingsloven. Der sto det i klartekst at kongen beslutter om lov. Loven bestemte blant annet at man ved stevning har plikt til å møte for lagmannen og følge hans orskurd (avgjørelse) under trussel om ubotemålsstraff, dvs. straff som ikke kunne betales med bøter, men bare med fredsløshet og konfiskasjon. Slik ble kongelige rettslige institusjoner med tvang forankret i lokalsamfunnet. Håkon = faren til Magnus Lagabøter.
  • 1265

    Summa Theologiae

    Skrevet av Thomas Aquinas.
  • Period: 1273 to 1277

    Lov: Hirdskrå

  • 1274

    Magnus Lagabøters Landslov

    I loven var det hjemlet muligheter for ny rett utstedt av kongen i form av rettarbøter på Lands- og Bylovens områder, mens skipaner skulle brukes på nyte rettsområder. Vedtakelsen av Lands- og Byloven var slett ikke gjort av kongen alene, men i samvirke med de store lagtingene som hver og et i doms form vedtok det som kongen la frem som det enkelte lagtingets lov, om enn de var tilnærmet likelydende. Resultatet var dermed langt på vei en enhetlig rett for landet. Parallell til Liber Augustalis
  • 1276

    Byloven

  • 1277

    Konkordatet med kirkemakten

    "Sættargjerdet i Tunsberg"
  • Period: 1280 to 1349

    William of Ockham

    Engelsk filosof. Spilte en viktig rolle i bevegelsen med rettslig representasjon i perioden 1370 til 1450. Han argumenterte demokratisk ved at han så kirken som en samling av individer, og at det var alle disse samlet som utgjorde kirken. Han avviste at kirken var én juridisk person som absorberte alle disse medlemmer, og følgelig, sa han, måtte alle medlemmer delta i de prosesser som ledet til valg av ledere.
  • Period: 1280 to 1343

    Marsilus av Paduas, viktig i konstitusjonell litteratur

    Mot Aristoteles argumenterte Marsilius at samfunnet ikke ble til gjennom fornuft, men fordi mennesker må beskytte seg mot omverdenens farer. Samfunnet kunne bare eksistere der det fantes virksomme lover som det kunne settes makt bak, og som evnet å sikre samfunnets ro og fred. La premisser for en verdslig oppfatning av lovgivningens karakter og oppgave. Suverenitet over lovgivning kunne ikke lenger deles mellom verdslig og geistlig makt, kirken måtte underordnes den verdslige maktens lovgivning
  • 1295

    Det engelske parlamentet

    Kongens lovgivning måtte gå gjennom et råd av kronvasaller og baroner, og etter hvert også føydalherrer (House of Lords) og representanter for byene (House of Commons).
  • 1300

    24 kongedømmer, tre selvstendige geistlige territorier og en fullstendig uavhengig republik (Venezia) i Europa

  • 1300

    Norge: Utviklingen av bylagting

    Bylagtingene skulle praktiskere den nye Byloven.
  • Period: 1300 to

    Islam dominerte i Europa

  • 1308

    Lovutvikling i Norge: Skipane

    Bestemmelsen reduserte betydningen av arvelig ættedel til fordel for en ny tjenesteadel som var avsettelig etter kongen. Dette gjorde adelen helt avhengig av kongemakten. Bestemmelsen samlet mye makt hos den norske kongen, men dette gjorde kongedømmet mer sårbart i de kongelige suksesjoner som fra da av fant sted.
  • Period: 1313 to 1357

    Bartolus de Saxoferrato

    Med utgangspunkt i en ny latinsk oversettelse av Aristoteles´Den nikomakiske etikk samt metodiske oppfatninger i Justinians lov formulerte Bartolus en dypere forståelse av rettsvitenskapens egenart enn tidligere. I sentrum sto skillet mellom scientia og prudentia.
  • 1345

    Hexabiblos (de seks bøker)

    Systematisk håndbok med mange praktiske ringvirkninger. Det mest kjente arbeidet i den bysantinske tradisjon.
  • 1350

    Humanismen og renessansens fremvekst

    En ny kulturell og politisik bevegelse oppsto i de italienske bystatene fra midten av 1300-tallet. Går delvis under navnet humanismen (kulturell dannelse) og delvis renessansen (sosiale og politiske forhold). Et av de viktigste elementene i humanismen var å skape et nytt verdiforhold til den klassiske antikken for samtiden. Humanistene rettet hard kritikk mot skolastikken. Humanistene satte den førkristne antikken i sentrum. Den rettsvitenskapelige humanismen angrep den justinianske rettsteksten
  • 1350

    Svartedauden

    Ca. 40 % av befolkningen dør. Fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv.
  • Period: 1350 to 1450

    Hundreårskrigen

    Frankrike og England
  • Period: 1370 to 1450

    Konstitusjonell debatt i Europa

    Konsilbevegelsen i sentrum: Et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en radsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet. Bakgrunnen var at det i 1378 ble valgt to konkurrerende paver, senere også en en tredje, med sterke konflikter til følge. Gjennom denne perioden ble det utviklet to konstitusjonelle doktriner: Kirken sto over paven, og kirken var representert ved et generelt råd. Rettslig representasjon: William of Ockham viktig i bevegelsen.
  • 1400

    Kirkelig rett i Europa mister betydning

  • 1450

    Norge reelt en del av den danske kongemakten

  • Period: 1450 to

    Hekseprosessene

    Rundt 40.000 hekser antas å ha blitt dømt ila to og et halvt århundre. Det geografiske tyngdepunktet var de tyske statene, i Italia var det lite. Et rettslig forhold. Magi betød at personen selv brukte overnaturlige krefter mot noen eller noe, mens religion ble forstått å overlate slike krefter til Gud eller andre ytre størrelser. Den onde handling kom til gjennom heksens pakt med Satan. Blant jurister var det stor uenighet om karakteren av hekseforbrytelsen. Tilknytning til straff og prosess.
  • 1453

    Konstantinopel ikke lenger bysantinsk hovedstad

  • 1468

    Glossa ordinaria blir trykket for første gang

  • 1470

    Overgang fra skrevet til trykkede lover

    Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten på 1450-tallet. Fra 1470-tallet vanlig å trykke nye lover og etterhvert også utgi de eldre gjeldende i trykt form.
  • 1481

    Frankrike: Kongelige domener blir til tre fjerdedeler

  • Period: 1492 to

    Kolonialisering

    Begynner med oppdagelsen av Amerika. Utvikling i flere faser:
    1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
    2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
    3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
    4) Avkolonialisering 1930-1980
  • 1500

    Oversjøisk kolonialisering

  • 1500

    Tortur som et ordinært innslag i etterforskning

    Del av hekseprosessene. Fra 1200-tallet kom etterforskningstortur inn i en del italienske bystatslover og ellers i territoriallovgivninger. Fra 1500-tallet var tortur rettslig akseptert og utbredt, med unntak av Skandinavia og England. For hekseforbrytelsen var rettslig tortur en av de viktigste grunnene til at det ble så mange tilståelser. Torturen var dessuten viktig for å få navngitt andre hekser. Tortur med dette formålet var forbudt etter romersk rett og i Spania.
  • 1500

    Hekseprosessene blir ført for verdslige domstoler

    Som følge av at pavekirken ble svekket, ble alle saker om hekser, fra tidlig nytid, ført for verdslige domstoler. Blant de sterkeste kritikerne av hekseprosessene var nettopp kirkelige jurister som ofte påpekte urett. Lokale domstoler synes å ha avsagt langt flere fellende dommer enn sentrale domstoler.
  • 1500

    Den inkvisitoriske prosess

    Del av hekseprosessene. Inkvisisjonsprosessen var blitt gjeldende ordning over store deler av kontinentet fra 1500-tallet av. Prosessen innebar en sterkere formalisering av straffeprosessen med rettslig regulering av hvert enkelt rettergangsskritt. Domstolen besto utelukkende av fagdommere som fikk et selvstendig ansvar for å etterforske, opplyse og til slutt avgjøre straffesaken. Unntak: England, juryordningen fortsatte å spille en viktig rolle i spørsmål om tiltale og skyld.
  • Period: 1500 to

    Merkantilismen

    Vid betegnelse på hvordan den moderne staten organiserte det økonomiske livet med stor vekt på statens intervensjonistiske inngrep i indre og ytre handel. Et system av proteksjonisme. Førte til en aktiv grunnleggelse av manufakturer (førindustriell vareproduksjon). Viktig trekk i merkantilismen: Troen på den statlige reguleringen av næringslivet og på betydningen av partnerskaper mellom privat og statlig kapital. I krisetider realiseres ofte merkantilistiske ideer om aktiv statlig intervensjon.
  • Period: 1517 to

    Reformasjonen

    Martin Luther innledet reformasjonen med teologisk radikal kritikk av pavekirken. I sentrum sto Luthers lære om den enkeltes frelse ved troen alene, og Bibelen ble den avgjørende instans for tro og moral. Effekten av reformasjonen var en delt kristenhet, ikke bare mellom pavekirken og protestantismen, men inne protestantismen oppstod det også en rekke konfesjonelle retninger der lutherdom, kalvinisme og den engelske kirke var de viktigste. Og den katolske kirke reformerte seg (motreformasjonen).
  • Period: 1529 to

    Jean Bodin

    Fem elementer i suverenitetsbegrepet: rett til å utnevne embetsmenn, rett til å gi og oppheve lover, rett til å erklære og avslutte kriger, rett til å avgjøre liv og død over innbyggere. Udelelig suverenitet: det kunne bare være ett organ som var bærer av statssuverenitet, en enhetlig og udelelig stat.
  • 1536

    Norge formelt en del av den danske kongemakten

  • Period: 1552 to

    Sir Edward Coke

    Forsto common law som en del av "ancient constitution", som var blitt etablert før den sterke kongemakten på 1500-tallet. Ancient construction var en uskreven forfatning fra "time immemorial", og den ga parlamentet og borgerne rettigheter uavhengig av kongemakten. Som medlem av parlamentet brukte han common laws historie i en politisk argumentasjon for å sikre parlamentets suverenitet overfor kongemakten som da tilstrebet enevelde. Delelig uverenitet.

  • Den nye naturretten

  • Period: to

    Den nye naturretten

    Fra rundt 1600 ble naturrett en ny offentlig arena for rettslig debatt og rettslig nyskapning. Ingen fast betydning. Skiller mellom fire grunnbetydninger av naturrett: 1) Juridisk og filosofisk grunndisiplin, 2) mosetning til positiv rett (idealrett/normativ), 3) rettskilde i den positive retten/reelle hensyn, 4) rettsvitenskapelig metode. På 1600-tallet: Sekularisering av naturretten gjennom fornyelse av antikkens forfattere og verdslig fornuft. Normative oppgave: Angi materiellrettslige rammer

  • Det første dansk-norske indiske handelskompani

    Det østindiske
  • Period: to

    Trettiårskrigen

    Krig som følge av den religiøse oppdelingen i Europa etter reformasjonen. Resultat: Freden i Westfalen.

  • Statue of Monopolies

    Parlamentet vedtok dette etter forslag fra Edward Coke. Det var et angrep på kongelige tildelinger av monopoler. Men ett viktig unntak der var adgangen til å søke om rettslig monopol for en oppfinnelse som representerte "a manner of new manifacture". Å avgjøre om lovens krav var oppfylt ble etterhvert overlatt til domstolene. Dette gjorde en patentsak uavhengig av kongemakten, men det førte ofte til usikre og tidkrevende rettssaker, og det var bare tydelige oppfinnelser som fikk patent.

  • The petition of rights

    En historisk konstatering av Parlamentets tilsynelatende for lengst etablerte konstitusjonelle uavhengighet. Fastslo en rekke individuelle rettigheter for den enkelte borger, alt som en forlengelse av en "ancient constitution" der også Magna Carta inngikk. Samlet innebar denne forening av historie, rett og politikk et autorativt og symbolsk grunnlag for å si at den engelske forfatningen bare kjente den delte suverenitet som hver for seg ble utøvet av to likeverdige organer, kongen og parlamentet
  • Period: to

    Borgerkrig i England

    I England var forholdet mellom kongemakt og parlament meget spent gjennom 1500- og 1600-tallet.

  • Freden i Westfalen

    Et omfattende avtaleverk om fredsslutning som fikk betydning for den europeiske statsorden. Ut av traktaten utledet man bestemmelser om at fyrsten avgjorde sitt lands konfesjon, og traktaten bestemte flere endringer i flere lands dynastiske linjer og territorielle statsgrenser. Ofte ansett som grunnlaget for moderne folkerett basert på staters suverenitet, og et skritt i retning av økt stabilitet og rettsliggjøring av Europa. Neppe langsiktige intensjoner, senere tolkning viktigst.

  • Navigation Act I

    Merkantilistisk lovgivning i England. Bakgrunnen var den nederlandske dominansen av handelsfartøyer som lenge hadde gitt de nederlandske republikkene et slags faktisk herredømme over handelstrafikk på havet. Opphevet i 1849.

  • Navigation Act II

    Se beskrivelse i Navigation Act I

  • Den dansk-norske kongeloven

    Innføring av kongelig enevelde i 1660 etter kriger mot Sverige. Kongeloven fastslo dette rettslig. Loven bestemte at all suverenitet lå hos Kongen personlig. Kongeloven var Norges grunnlov frem til 1814 og Danmarks frem til 1848.

  • Norske Lov

    Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Langt på vei ble loven sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Norske lov hadde stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet.

  • The Glorious Revolution

    En endelig og formell rettslig begrensning av den personlige kongemakten i England. Et viktig bidrag til dette hadde de engelske domstolene spilt. Siden middelalderen hadde common law-domstolene opptrådt stadig mer selvstendig overfor kongemakten. En del av selvstendigheten bygde ideologisk på "ancient constitution" som var blitt etablert før den sterke kongemakten på 1500-tallet. Ancient constitution = uskreven forfatning, som ga parlamentet og borgerne rettigheter uavhengig av kongemakten

  • Bank of England

  • Flere islamske land kom under direkte europeisk kolonistyre

    Fra slutten av 1700-tallet
  • Period: to

    Den industrielle revolusjon

    Fem elementer ved industrialiseringen: 1) Agrarrevolusjonen 2) Teknologiske innovasjoner 3) Sterkere arbeidsdeling i produksjonsmåter 4) Forandringer i transportformer 5) Nye måter å generere kapital på.
    Rettslige problemer som følge av industrialiseringen: Den rettslige organiseringen av handelen, forholdet mellom industrialisering og patentrett, oppkomsten av det moderne akjseselskapet, rettslig konstituering av markedet og nye trekk ved arbeidsretten.

  • Dampmaskinen

  • Nordamerikanske koloniers opprør mot England

    Skyldtes praktiseringen av Navigation Acts.

  • Den industrielle revolusjon starter i England

    1) Agrarrevolusjonen 2) Teknologiske innovasjoner 3) Sterkere arbeidsdeling 4) Forandringer i transportformer 5) Nye måter å generere kapital på
  • Period: to

    Den amerikanske uavhengighetskrigen

    Den langvarige konflikten mellom de britiske koloniene som lå langs Nord-Amerikas østkyst og moderlandet brøt i 1775 ut i åpen krig. Krigen ble avsluttet i 1783 med Versaillestraktaten da Storbritannia anerkjente de 13 koloniene som nye selvstendige stater.

  • Wealth of Nations - Adam Smith

    Adam Smith (1723-1790) angrep merkantilismen ved å vie store deler av boken Wealth of Nations til å motbevise merkantilismens teser om fordelen ved handelsproteksjon og statlig regulert næringsliv.

  • Den amerikanske uavhengighetserklæringen

    Ga ikke særlig bidra til en katalog av menneskerettighetene, selv om det var starten på en utvikling. Erklæringen var først og fremst forfattet for å erklære koloniens løsrivelse fra den britiske kongemakten, og de vage uttalelsene om individenes rettigheter var underlagt dette formålet. Den engelske juristen Jeremy Bentham gjorde narr av formuleringene i uavhengighetserklæringen i sin kritikk "cloud of winds".
  • Period: to

    De moderne menneskerettighetene vokser frem

    De moderne menneskerettighetene kom til gjennom erklæringer, forfatninger, debatter og et vell av bøker og pamfletter. Årene skapte en helt ny forståelse av hva menneskerettighetene kunne være - rettslig, politisk og sosialt.
  • Period: to

    Det lange 1800-tallet

    I denne perioden endret det europeiske og det videre globale statssystemet seg på fundamentale måter. Perioden innledes med de amerikanske og franske revolusjoner og Napoleonskrigene (1776-1815) og avsluttes med de inngripende virkninger på statsorganiseringen i Europa som fulgte av 1VK (1914-1918). Det europeiske kontinentet gikk fra å være delt inn i hundrevis av større og mindre politiske enheter til rundt 40 selvstendige nasjonalstater. Kolonibesettelsene gikk fra Amerika og Asia til Afrika.

  • Den føderale forfatningen i USA vedtatt

    Grunnleggende prinsipper: Den føderale struktur (to statsnivåer: den enkelte delstat og den føderale stat), folkesuvereniteten (Kongressen og Presidenten), maktfordeling, domstolenes uavhengighet og rettighetssystemet.

  • Den franske menneskerettighetserklæringen

    Eneveldet falt. Representerte et radikalt skifte. Skapte et nytt rettslig språk, og ga en ny systematisk forståelse av menneskerettighetenes rettslige karakter og indre sammenheng med ideer om forfatningen. Erklæringen skapte en visjon om et annet og bedre samfunn basert på frihetlig rett. Kom som et følge av den dramatiske situasjonen i Frankrike etter å ha tapt den amerikanske uavhengighetskrigen, samlingen av stenderforsamlingen og tredjestandens erklæring som nasjonalforsamling.
  • Period: to

    Den franske revolusjonen

  • Period: to

    Den første forfatningsfasen i Frankrike etter revolusjonen

    Menneskerettighetserklæringen av 1789 og forfatningen av 1791 som de viktigste konstitusjonelle dokumentene. Forfatningen av 1791 var basert på folkesuverenitet og var ordnet ved maktfordeling mellom en monarkisk utøvende makt, en lovgivende forsamling med bare ett kammer og med et velgergrunnlag som besto av aktive borgere med formue; endelig var domstolen erklært som uavhengig. Modell for mange senere forfatninger på 1800-tallet, bl.a. Grunnloven.
  • Period: to

    Starten på debatten om kvinners politiske rettigheter

    Et første høydepunkt i debatten om kvinners politiske rettigheter, disse årene skapte tre klassiske tekster i Vestens kvinnerettshistorie. Concordet: Grunnlaget for menneskerettighetene den moralske autonomi, som alle innebar = tilsier at det burde være universelt. Olympe de Gouges: Skrev kvinnen inn i menneskerettighetene i en radikal tekst. Wollstonecraft: Kvinners rett til utdannelse = viktigste virkemiddel for å gjøre kvinner til politiske borgere.

  • Ny patentlov i Frankrike

    Vedtatt av revolusjonslovgiveren under innflytelse fra både engelsk rett og naturrett. Loven sa at oppfinnere kunne melde sine oppfinnelser til et sentralt opprettet kontor og derfra motta et brev som sikret rett til alene å utnytte oppfinnelsen for et visst antall år. Loven krevde ikke at patentet ble reelt prøvd før meddelsesn, men dette kunn utstå til det evt. oppsto konflikt som følge av en konkurrerende oppfinnelse. Det krevdes høye gebyrer for å patentere for å hindre unødvendige meddelser

  • The Bill of Rights

    Ti vedlegg (amendments) til den føderale forfatningen blir vedtatt.
  • Period: to

    Den andre forfatningsfasen i Frankrike etter revolusjonen

    I 1792 gjorde den radikale advokaten Robespierre statskupp, og i januar 1793 ble kongen giljotinert. Dette var den mest radikale forfatningsfasen. Forfatningen av 1793 var meget demokratisk. De tre statsorganene ble nesten umiddelbart utøvet av folket. For den lovgiv. fors. ble det innført allmenn stemmerett for menn, og vedtatte lover ble gjenstand for folkeavstemming. Den utøvende makt ble valgt blant personer som var blitt utpekt av velgerkomiteer. Domstolene besto bare av folkevalgte dommere
  • Period: to

    Den tredje forfatningsfasen i Frankrike etter revolusjonen

    Ny republikansk forfatning i 1795, der målet var å modernisere det direkte folkestyre. Lignet på 1791-forfatningen. Den utøvende makt ble kalt Direktoriet og besto av en femmanns komité som besatt all utøvende kompetanse. Komiteen ble valgt av den lovgivende forsamling, som var delt i to kamre som ble valgt etter alderskriteriet. Dommere ble fortsatt valgt av folket. De politiske utviklingen under Direktoriet var svært ustabil, og det forekom stadig mindre statskupp.
  • Period: to

    Napoleons kriger og autoritære regime

  • Period: to

    Den fjerde forfatningsfasen i Frankrike etter revolusjonen

    I 1799 kom Napoleon til makten, og dette innledet den fjerde fasen. I hans første forfatning, Konsulatforfatningen av 1799, ble den utøvende makt styrket på bekostning av den lovgivende. Den utøvende makt besto av tre konsuler, men førstekonsulen (Napoleon) hadde all reell utøvende makt. Det lovgivende organ fikk en helt ny form og ble delt inn i tre kamre: Senatet, Tribunatet og Den lovgivende forsamling. Mange folkeavstemminger ble avholdt.

  • Begrepet "rettsstat" vokser frem

    Et av de viktigste uttrykkene som tyske forfatningstenkere lanserte på begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelsen må sees i lys av at så mange tyske stater ikke hadde forfatning eller at de som fantes var monarkiske. Å kreve at en stat var en rettsstat innebar da å stille visse materielle krav til enhver styreform. Innhold i begrepet: respekt for menneskerettigheter, krav om maktfordeling og uavhengige domstoler. Ideologisk erstatning for de formelle liberale forfatningene tyske stater ikke hadde
  • Period: to

    Napoleonskrigene

  • Code Civil

  • Period: to

    Den femte forfatningsfasen i Frankrike etter revolusjonen

    Kombinasjonen av autoritært styre og folkeavstemminger preget også det skiftet som kom i 1804, med den nye keiserforfatning, med Napoleon som keiser. For både 1799- og 1804-forfatningene gjaldt nå at domstolene ble besatt av fagdommere med innslag av jury.

  • Oppløsningen av det tysk-romerske Riket

    Napoleons krifgøring førte til en slutt på det tysk-romerske Riket fra 962.

  • Code de commerce

    Handelslov. I artikkel 1 ga loven en helt nominell definisjon av kjøpmann og gjorde derved handelsrett til rettsområdet for handel mer allemnt: "Kjøpmenn er de som driver handelsvirksomhet og som der utøver sitt vanlige arbeid". Å legge vekt på aktiviteten = det objektive prinsipp. I middelalderens by- og kjøpmannsrett hadde man lagt vekt på det subjektive prinsipp. Kjøpmannen var definert gjennom standstilhørlighet, og retten var knyttet til den person som var tildelt retten til å drive handel.

  • Sverige blir et konstitusjonelt monarki

    En adelsdominert riksdag vedtok ny forfatning

  • Den første franske forfatning etter Napoleons fall

    Monarki. Charte constitutionelle. Innledet den europeiske restaurasjonsperiodens forfatninger. Opphevet folkesuvereniteten som forfatningsgrunnlag, men beholdt ellers flere av forfatningens andre egenskaper, som maktfordeling, en sterk utøvende makt, en viss parlamentarisk kontroll og en katalog av menneskerettigheter.

  • Kieltraktaten

    Slutten på Napoleonskrigene. Sverige vant Norge fra Danmark.

  • Krig mellom Norge og Sverige

    Ingen ville anerkjenne den nye norske staten. Da stormaktsrepresentantene kom til Christiania for å fastholde at Kieltraktaten skulle oppfylles, fikk kong Christian Fredrik overbevist dem om at den fremtidige unionen i hvert fall måtte ta hensyn til den nye grunnloven. Dette likte Karl Johan dårlig, og en kort krig i juli-august førte til et ventet norsk nederlag og til Mossekonvensjonen.

  • Mossekonvensjonen

    Slutten på den kortvarige krigen mellom Norge og Sverige. Konvensjonen stipulerte vilkårene for den nye tvangsgjennomførte unionen mellom Norge og Sverige. Stikk i strid med hva man hadde ventet, ga Karl Johan sjenerøse fredsvilkår.

  • Revidert norsk Grunnlov blir vedtatt

  • Period: to

    Den monarkiske restaturasjonen

    Da Napoleon endelig tapte ved slaget ved Waterloo i 1815, var seierherrene allerede i gang med å gjenetablere enevelder eller andre former for autoritære regimer der politiske rettigheter hadde liten plass. Epoken 1815-1830/1848 representerte en internasjonal maktforening der de restaurerte stormaktregimene var folkerettslig forpliktet til å hjelpe hverandre slik at ingen ny revolusjon skulle bryte løs. Hensynet til geopolitisk stabilitet var viktigere enn menneskerettighetene.
  • Period: to

    Der Deutsche Bund (tysk folkerettslig forbund)

    Det eneste folkerettslige forbundet mellom de tyske statene. Formålet var å bevare statenes monarkiske suverenitet og hindre interne tyske kriger.

  • Peels Act

    Barnearbeid
  • Period: to

    Karl Marx - sosialismen

    Karl Marx var den fremste teoretikeren for sosialismen, som med sine flere varianter, var en av ideologiene som ble drøftet og praktisert gjennom 1800-tallet. Han forbandt rettslige, økonomiske, politiske og sosiale analyser av samtidens kapitalisme med et program for en ny statstype uten sosiale klasseskiller. Det kommunistiske manifest (1848) og Kapitalen (1867 flg.). Sosialistisk revolusjon og planøkonomi.

  • Spansk handelslovbok

  • Den andre franske forfatning etter Napoleons fall

    Monarki. Charte constitutionelle. Liberal forfatning med et formelt grunnlag i folkesuvereniteten, men med et snevert velgergrunnlag. Forfatningen sto som modell for den belgiske av 1831. Denne og forfatningen av 1814 var de mest innflytelsesrike liberale monarkiske 1800-talls forfatninger der det inngikk folkesuverenitet, en monarkisk utøvende makt, begrenset stemmerett og et parlamentarisk tokammersystem. Svært mange monarkiske forfatninger med begrenset demokrati hentet ideer fra de to.

  • Østerrisk patentlov

    Ble vanlig å beskytte både innenlandske og utenlandske oppfinnere. Tidligere beskyttet man bare innenlandske.

  • Slaveriet avskaffet i England

  • Factories Act

    Instituerte fabrikkinspektører

  • Nederlandsk handelslovbok

  • Lov om handel

    Første norske handelsloven

  • Slaveriet avskaffet i Frankrike

    Etter revolusjon

  • Den tredje franske forfatning etter Napoleons fall

    Republikk

  • Februarrevolusjonen

    I Frankrike. Førte til omfattende uro i tyske stater, og det oppsto en ny stor forfatnings- og nasjonalbevegelse som tok sikte på å skape én tysk stat.

  • Tysk liberalt forfatningsutkast

    Som følge av februarrevolusjonen samlet en stor valgt grunnlovsgivende forsamling seg i Frankfurt. Det ble vedtatt to forfatninger i 1848 og 1849, som skulle gjøre Tyskland til en føderal stat etter amerikansk modell, men i formen av et konstitusjonelt monarki. Dette resulterte i et glimrende liberalt forfatningsutkast, men med to store problemer: Hvor gikk grensene til Tyskland? Hvem skulle bli monark? Statsprosjektet kollapset da kongen av Preussen takket nei til å bli keiser av Tyskland.

  • Fremveksten av det moderne aksjeselskapet

  • Period: to

    Fornorskningspolitikk overfor samiske områder

    Samme mønster som kolonialiseringen i resten av Europa.

  • Den fjerde franske forfatning etter Napoleons fall

    Keiserrike

  • Patentlov i England

    Patent Law Amendment Act. I tilknytning til vedtakelsen blusset det opp en debatt om patenter. Det var særlig tre forhold som særlig skapte bekymring: 1) Pantent ble allment sett på som konkurransebegrensende forhold fordi det hindret oppfinnelser, 2) Selve patentprosessene var ofte tidkrevende og dyrt, 3) Patentsystemet innebar en stor offentlig informasjon over tekniske løsninger av alle slag for den ekspanderende industrialisering, noe som lett kunne misbrukes i piratøyemed.

  • Tysk handelslov: ADHGB

    Allgemeines Deutsches Handelsgesetzbuch fikk rollen av å være den første fellestyske formuerettslov.

  • Culpa in contrahendo, bidrag (se viljesteorien)

    Mest berømte bidrag til kompensatoriske virkemidler. Læren om culpa in contrahendo utviklet av Rudolph von Iherings. Ideen var å konstruere en erstatningsplikt for følgene av uaktsomhet ved kontraktsinngåelse, selv om kontrakten ikke var kommet i stand. Iherings lære bygget nokså vagt på romerske rettskilder og forutsatte at man la viljesteorien til grunn, og at kontrakten ikke formelt var inngått. Men ideen fikk et mer allment gjennomslag, ansvarsbetingende uaktsomhet generelt.
  • Period: to

    Amerikansk borgerkrig

    Syv sørlige delstater gikk ut av unionen og dannet en løsøre føderasjon. Nordstatene seiret, og dette førte til en styrket sentralstat, opphevelse av slaveriet og en ytterligere dreining fra agrarøkonomi til industriproduksjon.

  • Companies Act

    Fri stiftelsesrett for aksjeselskaper. Innflytelsesrik for all senere selskapsrettslig utvikling.

  • Telegrafunionen

    Blant de første av traktatene som standardiserte europeiske og globale orden.

  • Handelstraktat mellom Norge og Frankrike

    Et vendepunkt for frihandelspolitikken. Stortinget aksepterte da at slike handelstraktater måtte binde lovgiverens kompetanse for de årene traktaten ble inngått for, særlig for fastsettelse av tollavgifter. Uten en slik folkerettslig selvbinding kunne ikke denne kolossale økningen av folkerettslige traktater og institusjoner komme til, og samlet skulle de utviklet seg til en ny global rettsorden.

  • Sanitary Act

    Minstestandarder for helse

  • Elementary Education Act

    Minstestandarder for skole

  • Japan moderniserer rettsystemet

    Massiv eksport av europeisk rett var ikke alltid resultat av fysisk kolonimakt. Japan moderniserne rettsystemet med tyske forbilder frivillig. (BGB?)
  • Period: to

    Det tyske keiserdømme

    Det dominerende kongedømmet Preussen, ledet av kansleren Otto von Bismarck drev statsdannelsesprosjektet frem på to måter: Den ene var å definere det tyske statsterritoriet gjennom tre kriger (mot Danmark, Østerrike og Frankrike). Den andre var å skape en føderal forfatningsstat med en sterk utøvende makt balansert med allmenn stemmerett. Å si at Tyskland ble samlet i 1871 er derfor en overdrivelse: Tyskland besto fremdeles av 25 suverene stater.

  • Kongressen for patenter

    Wien. Av stor betydning for å finne løsninger på interessemotsetninger. Oppnådde et kompromiss om at alle stater forpliktet seg til å gi relativt likartede lover om patenter. Innsikten om at det bare var på et internasjonalt nivå at rettslige ordninger kunne realiseres, førte så til omfattende samarbeid der konvensjoner i Paris (1883) og senere EU-regler har representert viktige milepæler i europeisk og internasjonal patentrett.

  • Tysk merkevarelov

  • Verdenspostunionen

  • Den femte franske forfatning etter Napoleons fall

    Republikk

  • Meterkonvensjonen

    Innledet en lang rekke av traktater som avtale grunnleggende infrastrukturelle forhold innen teknikk, samferdsel, pengeenheter og mye annet. En viktig forutsetning for den globale utbredelsen av den industrielle revolusjonen var internasjonal standardisering av måleenheter i tid og rom. Traktaten slo fast det metriske system som herskende målesystem og innført meter og andre målbare størrelser. Norge var det første landet som ratifiserte konvensjonen - Lov om metrisk maal og vægt.

  • Patentlov i Tyskland

    Patentgezets

  • Viljesteorien proklameres som norsk rett

    Av juristen Oscar Platou. Han sa viljesteorien tilfredsstilte det moderne samfunnets behov for økonomisk frihet, og den harmonerte best med romersk rett som da ble ansett som den fremste formueretten. For at viljesteorien skulle fungere måtte man utvikle visse kompensatoriske virkemidler for den som hadde handlet i tillit til en erklæring som så viste seg ikke ha vært uttrykk for en reell vilje. Til dette kom det flere bidrag.

  • Sveitsisk handelslovbok

  • Italiensk handelslovbok

  • Tysk lov som sikret sykeforsikring

  • Tysk lov som sikret ulykkesforsikring

  • Lov om beskyttelse for varemærker

    Norsk lov om merkevarer. Fulgte den tyske merkevareloven av 1874. Prinsippet var at man kunne få et rettslig beskyttet varemerke ved å registrere merket i et sentralt register. Kravet om registrering ble senere oppgitt i merkevareloven av 1910.

  • Parlamentarismen

    Fra 1860-tallet presset stortingsflertallet kongemakten til ikke å utnevne statsråder som åpenbart manglet tillit i Stortinget. Som del av denne prosessen ble det fremsatt grunnlovforslag om at statsrådene måtte få adgang til Stortingets forhandlinger slik at de der kunne forklare seg. Da kongen nektet å sanksjonere grunnlovsvedtaket for tredje gang dømte Riksretten i 1884 statsrådene for dette. Riksretten fastslo at kongen ikke hadde vetorett overfor Stortingets grunnlovsvedtak.

  • Tysk aksjelov

    I Tyskland fikk bankene en særlig dominerende rolle. Loven tillot aksjonærer å overdra stemmeretten til andre, noe som oftest var banker som da kom til å fungere som depotbanker for aksjer. Ofte var det også bankene som hadde fremskaffet kapitalen til selskapets stiftelse og håndterte selskapets stilling på børsen. Selv om disse interessekoblingene fantes overalt, var de spesielt markante i Tyskland. Slik oppsto det "tyske systemet" med svært sterke bånd mellom banker og industribedrifter.

  • Spansk handelslovbok

  • Den første norske patentloven

    (I realiteten). Lov om patenter.

  • Opprettelsen av Den uavhengige staten Kongo

    Gjennom internasjonale forhandlinger fikk kong Leopold av Belgia (1835-1909) en faktisk (men diskutbale rettslig) godkjennelse for opprettelsen av "Den uavhengige staten Kongo" som han selv (men ikke Belgia) tok full suverenitet over. Det samme år erklærte han i kraft av denne suverenitet at alt "ledig" land i Kongo tilhørte staten. 90% av Kongo ble kongens private eie. Statlig suverenitet og privat eiendomsrett ble forent. Terror og fysisk vold, stort sett uten rettslige mekanismer.

  • Tysk lov som sikret forsikring mot alder og invaliditet

  • Lov om Handelsregister

    Ordningen om automatisk godkjennelse av utenlandske aksjeselskaper ble innført i Norge.

  • Amerikansk lov: Sherman Act

    Den første føderale lovgivning mot trustdannelsene

  • Inntektsskatten innføres i Norge

    Begrunnelsen var at beskatningen bare skulle brukes til å dekke statens og kommunens behov, ikke være et instrument for sosial utjevning. Men særlig etter 1945 fikk skattelovene flere funksjoner for statens virke. Skatteordninger gjaldt ikke bare for å sikre statens inntekter, men de ble i tillegg aktivt brukt i statens velferdsstatlige styring.

  • Tysk lov: GMBH = selskap med begrenset ansvar

    Spørsmål om det burde skilles mellom aksjeselskaper der aksjene ble omsatt på børs, og der dette ikke var tilfelle, ble først tatt opp til vurdering av Tyskland. Ideen med loven var å skape en aksjeselskapsform for mindre og personlige selskaper. GmbH var en juridisk person der man bare heftet for sine innskudd, men det var ikke tillatt å selge aksjene i et marked. Loven ga stor frihet til å forme selskapets vedtekter og forholdet mellom aksjonærer og administrasjon kunne også ordnes fleksibelt

  • Log om sams normaltid fyr kongeriket Norig

    Loven definerte universaltid i Norge i forhold til Greenwich-time. Første loven som er skrevet på nynorsk. Vedtatt etter at Greenwich-time ble innført som verdens universaltid på meridiankonferansen i Washington 1884.

  • Unionen for jernbanefrakt

  • Utviklingen av stemmerett og fremveksten av demokratiske velferdsstater

    På slutten av 1800- og starten av 1900-tallet endret de vestlige forfatningsstatene seg til og også bli i større eller mindre grad demokratiske velferdsstater.
    Utvidelse av stemmeretten til nye sosiale grupper endret perspektivet på forfatning og rettigheter: I løpet av de første to-tre tiårene av 1900-tallet hadde alle voksne fått stemmerett. En fundamental ny dimensjon i 1900-tallets samfunn var politiske rettigheter for kvinner.

  • Engelsk lov: Consilidation Act

    Også i England introduserte lovgiveren en tilsvarende aksjeselskapsform som GMBH i Tyskland. Dette skjedde delvis på bakgrunn av engelsk rettspraksis og dels etter modell av GMBH. Selskapsformen het forkortet Privat Company fordi aksjene ikke var offentlige i omløp. Aksjeselskapslovgivningens todeling ble et viktig trekk i 1900-tallets selskapsrett.

  • Den lovgivende myndighet til Overhuset sterkt begrenset

    Folkesuverenitetsprinsippet ble i tiltakende grad realisert, og prosessen styrket det valgte Parlamentet som det ubestridte midtpunktet i britisk politikk.
  • Period: to

    Første verdenskrig

    Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld.

  • Bolsjevikenes maktovertakelse i Russland

  • Lenins "Staten og revolusjonen"

    Nøkkelskrift der Lenin dels angrep den borgerlig stat som et instrument for sosial undertrykking, dels forsvarte Marx' ide om staten i form av et proletariatets diktatur som et nødvendig historisk stadium mellom kapitalisme og sosialisme. Arbeiderklassen skulle utøve all makt uten maktdeling eller begrensede borgerlige rettigheter. Sovjetstaten fikk derfor en meget sterk utøvende makt, Det øverste Sovjet.
  • Period: to

    Sovjetunionen

    I 1917 brøt keiserregimet sammen som følge av krigstap, manglende statsledelse, omfattende korrupsjon og fortløpende folkelige opprør. Februarrevolusjonen: Den liberale og moderate sosialisitiske partiledelsen tok over makten. I september 1917 erklærte de Russland som republikk. Oktoberrevolusjonen: Utenfor sto kommunistene (bolsjevikene) som lenge hadde hatt betydelig innflytelse gjennom sovjeter rundt i de store byene, og i oktober overtok de makten fra de moderate.
  • Period: to

    Mellomkrigstiden

    Spørsmålet i mellomkrigstiden var hvordan europeiske land skulle takle dype økonomiske kriser og gjenoppbygginger, hvordan økt internasjonal handel skulle kunne fremmes, og hvilken markedsmakt de store industriselskapene hadde og burde ha. Flere europeiske land opphevde de mange intervensjonistiske inngrep etter krigens slutt, andre videreførte den. I særstilling sto Tyskland som i 1918/1919 gikk fra keiserstat til republikk.

  • Bolsjevikene etablerte en annen utenomstatlig utøvende makt

    Styret i det kommunistiske partiet, kalt politbyrået.

  • Weimarforfatningen

    Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.

  • Nazipartiet opprettes

    Basis i en nasjonalsosialistisk ideologi der antikommunisme, nasjonalisme og antisemittisme sto sentralt. Partiet var ekstremt hierarkisk organisert med Adolf Hitler som fører, og i partiet inngikk også fra begynnelsen paramilitære enheter. Hitler kom til makten i 1933 ved å utnytte de rettslige muligheter som forfatningen ga eller syntes å gi.
  • Period: to

    Weimarrepublikken

    Kom som en følge av rikets sammenbrudd i 1918. Som følge av enorme krigsskader og krigserstatninger fikk landet en meget skjør økonomi. Den nye politiske situasjonen og den vaklende økonomien utløste omfattende debatter om forholdet mellom markedsøkonomi og en sterkere statlig regulert økonomi.
    Nazistaten opphevde stort sett den føderale strukturen, men den kom tilbake med Den tyske forfatningen av 1949, som fortsatt gjelder.

  • Alle andre partier enn det kommunistiske blir forbudt i Sovjetunionen

  • Period: to

    Ettpartisystem i Sovjetunionen

    Forholdet mellom stat og parti var slik at partiet gjennom en blanding av formelle og uformelle ordninger i all hovedsak styrte statens organer, og landets faktiske ledere var sekretærer i politbyrået.

  • Bolsjevikene får full kontroll

  • Period: to

    19 europeiske diktaturer blir etablert

    Totalitære stater: Dobbelthet av rettslig og faktisk utenomrettslig maktutøvelse.

  • Tysk kartellovgivning: Kartellverordnung

    Positivt bilde på karteller i Tyskland frem til 1VK. Omslaget kom etter 1918 da kartellenes hensynsløse atferd i en ekstrem økonomisk situasjon utløste politiske krav om kontroll og forbud. Det oppsto allmenn debatt om kartellenes rolle. Med hjemmel i presidentens rett til å gi lov i nødrettssituasjoner ble loven vedtatt. Den ga dels regjeringen kompetanse til å gripe inn overfor karteller som skadet offentlige interesser, dels kompetanse til å regulere kartellenes indre avtaler. Kaartelldomstol

  • Den formelle sovjetiske forfatningen vedtatt

    Rett etter Lenins død. Sovjetstatens rettslige struktur bygde på den marxistisk-leninistiske ideologi, og hadde en sterk geopolitisk dimensjon. I 1924-forfatningen hentet man ideer fra den amerikanske for å regulere forholdet mellom enkeltrepublikkene og den føderale sovjetstaten. Forfatningen definerte frihet og folkesuverenitet på helt andre måter enn den liberale forfatningsstaten.

  • Norsk trustlov

    Norge var blant få land som videreførte den strenge priskontrollen som kom under 1VK. 1916: nedsatt en lovkomité som skulle foreslå en ny trustlov - endelig vedtatt i 1926. Trustloven er blitt kalt Europas første ekte konkurranselov, og ble diskutert rundt om i Europa som et eksempel på en vidtgående markedsregulerende lov. Loven hjemlet permanent myndighet til å gripe inn overfor urimelig markedsatferd. Innførte også meldeplikt for konk.innskrenkede sammenslutnigner, monopoler og storbedrifter

  • Sovjetunionen blir et autokratisk diktatur

    Etter Lenins død i 1924 overtok Stalin, og Sovjetunionen ble i realiteten et autokratisk diktatur. Under Stalin pågikk det tydelige forskyvninger i den institusjonelle maktordningen. Først forskjøv makten seg fra stat til parti, for så å forskyve seg fra parti til Stalins indre krets.

  • Børskrakket

  • Gulag

    Omfattende fangeleirsystem. Utviklet seg til arbeidsleirer og millioner forsvant.

  • Ny kartellovgivning i Tyskland

    Etter den økonomiske verndeskrisen og børskrakket i 1929 ble en ny unntakslov vedtatt, Kartellnotverordnung, som ga regjeringen lettere adgang til å oppløse karteller, uten domstolens mellomkomst. Samlet sett var den tyske kartell- og konkurranselovgivningen og debattene den skapte, banebrytende. For all senere lovgivning i Europa har de tyske erfaringene spilt en meget viktig rolle.

  • Ermächtigungsgesetz

    Uten å formelt oppheve Weimarrepublikken ble det vedtatt en rekke delegasjonsbestemmelser som i realiteten nøytraliserte forfatningens maktdeling, demokratiske basis og rettighetskapittel. Særlig viktig var Ermächtigungsgesetz av 23. mars 1933 som formelt overførte vesentlige deler av lovgivningsmakten til den utøvende makten for fire år. Den ble fornyet i 1937, 1939 og 1943. Før 1933 var ome var diktaturet innført med forbud mot andre partiet og nazipartiet etablert som statsparti.
  • Period: to

    Nazi-Tyskland

    Viktige deler av makteliten hadde ingen lojalitet til forfatningen som ble vedtatt med innføringen av Weimarrepublikken. Ved riksdagsvalget i 1932 fikk de to partiene som hadde lovet å avskaffe republikken, kommunistene og nasjonalsosialistene, flertall. I januar 1933 kom det enda en regjeringskrise og konservative politikere og presidenten, så en mulighet til å bruke Hitler for å stabilisere situasjonen og bekjempe kommunistene. Hitler ble dermed utnevnt til kansler. Derfra gikk det fort.

  • Nürnberglovene

    Systematiserte den tyske befolkningen etter rasekriterier, særlig rettet mot jøder.

  • Moskvaprosessene

    Utryddelse av faktiske eller innbilte politiske motstandere, der bare et fåtall ble formelt rettslig tiltalt og dømt, mens det store flertall ble drept i utenomrettslige prosesser.

  • Stalin utarbeidet en ny forfatning - Staliniskaia

    Regulerte de statlige institusjoner og sa lite om partiet og det faktiske maktapparatet i politbyrået. Gjaldt frem til 1977 da en ny kommunistisk forfatning med et markant legalistisk preg ble vedtatt.

  • Moskvaprossene slutter og hele bolsjevikpartiet er utradert

  • Vedtatt bestemmelser om konfiskasjon av jødisk eiendom

  • Wabbseekonferansen

    Utenfor Berlin. Nazistatens ideologier og administrative elite var samlet for å avgjøre hvordan den endelige løsningen praktisk skulle gjennomføres.

  • Den sjette franske forfatning etter Napoleons fall

    Republikk

  • Tysk forfatning vedtatt

    Gjelder fremdeles. Tyskland har i dag et meget sterkt føderalt innslag.

  • Vest-Tyskland får ny forfatning

    Ny og grundig gjennomarbeidet forfatning som forsøkte å rette på alle de feil Weimarforfatningen hadde hatt; blant annet finnes det der ingen hjemmel for å fravike forfatningen ved unntakstilstander. Så langt har forfatningen vært vellykket. I 1990 gikk det da oppløste DDR inn under denne forfatningen som nå er grunnlov for en samlet tysk republikk.

  • Modernistisk bevegelse i islam

    Andre halvdel: Flere nye selvstendige islamske stater tok skritt i retning av å modernisere islamsk rett i vestlig retning, enten sosialistisk, kapitalistisk eller gjennom mellomløsninger.

  • Velferdsstatsideologi av Thomas Humphrey Marshall

    Tese: Individenes rettigheter hadde gått fra sivile (private) rettigheter til å inkludere politiske rettigheter på 1800-tallet, for så på 1900-tallet også å omfatte sosiale rettigheter. Dette var radikalt nytt: Velferd var nå ikke et spørsmål om å hjelpe de som falt utenfor, slik all fattiglovgivning og sosiallovgivning hadde vært frem til da. Velferd ble nå definert som et universelt prinsipp som regulerte alle borgeres forhold til staten.

  • Paristraktaten: Europeisk kull- og stålunion

    Formål: Å bringe fransk og vesttysk kull- og stålindustri inn under felles institusjoner. Den politiske baktanke var at dette skulle forhindre ny krig mellom de to erkefiendene. I tillegg sluttet Benelux-landene og Italia seg til traktaten. Den sentrale arkiteten for dette var den franske embetsmannen og internasjonalisten Jean Monnet (1888-1979).

  • Tysk lov: Bygde på forbud mot karteller

    Gezetzgegen Wettbewerbeschränkung: Betegnes ofte som uttrykk for en amerikanisering. Samtidig åpnet loven for mange unntak, og den nærmet seg slik sett markedsmisbruksmodellen. Annerledes enn i USA forble vesttysk økonomi preget av det nære samarbeidet mellom stat og industri som politisk ble kalt sosial markedsøkonomi. På den annen side åpnet man opp for lang mer konkurranse enn f.eks. i Frankrike som da bygde på en vidt drevet statsdirigert industriøkonomi.

  • Opprettelsen av EF (EU)

    Det europeiske fellesskap

  • Romatraktaten: Utvidet det øknomiske fellesområdet

    Hadde som uttrykkelig mål å fremme større frihandel og konkurranse. Konstitusjonalisering av konkurranseretten: Konkurranserettens nye store betydning fulgte av at den var nødvendig for å realisere EFs grunnleggende mål om økonomisk integrasjon som igjen angikk det nye politiske fellesskap. Derfor ble det lagt vekt på å styrke EFs institusjoner, og som en del av dette ble konkurranserettssystemet gjort så rettslig som mulig. EF-domstolen ble en viktig aktør i konkurransesakene.

  • Den syvende franske forfatning etter Napoleons fall

    Republikk

  • Portugal får ny liberal forfatning

    Gikk fra å være fascistisk

  • Ny kommunistisk forfatning i Sovjetunionen

  • Spania får ny liberal forfatning

    Gikk fra å være fascistisk

  • Iransk revolusjon

  • Sharia styrker seg betraktelig

  • Lov om statsforetak

    Fremdeles gjeldende. Gir regjeringen hjemmel til å opprette et bestemt statlig selskap med betegnelse statsforetak.

  • Sovjetunionens oppløsning

    Etter Sovjetunionens avvikling i 1991 oppsto det store problemer i organiseringen av overgangen fra den strikte planøkonomien til former for markedsøkonomi. Dette har foregått på forskjellige måter og med skiftende hastighet.

  • Stortinget vedtar skille mellom AS og ASA

    Med bakgrunn i et EU-direktiv vedtok Stortinget skillet mellom aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) som tilsvarer skille mellom små og store aksjeselskaper.

  • Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

    Medlemsstatene i EF (EU) vedtok fortløpende konkurranselover som orienterte seg mot EF-retten. Dette gjelder også for ikke-medlemmer som Norge.