-
Period: 1 CE to
Norsk språkhistorie
Så når vi fikk vår egen stat så hadde ikke vi vår egen språk. vi brukte dansk skrift for og skrive. men fra 1830 begynte folk og tenke t vis vi har et norsk stat må vi ha en norsk språk. og vi fikk iden fra en som het Henrik Wergeland. men det hvar veldig mange som var uenige som Johan Sebastian, welhaven var i mot dette også. -
Period: 200 to 1350
Runer
Det første kjente skriftspråket i Norden. kalles ofte urnordisk. Veldig annerledes enn det språket vi snakker i dag, blant annet med alfabetet. Det var veldig mange stavelser i orden. Ble ofte risset inn på steiner eller tavler.
Runealfabetet ble skrevet på steiner. De steinene ble kalt futhark etter de seks første rundene av alfabetet med hele 24 runder. -
Period: 200 to 1350
Det eldste språket i Norge
Det var Første gang når skrift kom i gang i Nord. Skriften hetter Runer det er rette streker som er skåret in i steiner.
Runealfabeten kalles Futhark etter de først seks runene i rekka. De var til sammen 24 tegn i runealfabeten. -
Period: 400 to 700
En enorm endring
Det er da når den lange urnordiske språket ble forkortet. en eksempel på det er HarijawaldaR forkortet til Haraldr -
Period: 500 to 700
Store forandringer
Mye av urnordisk blir forkortet og den norrøne språkperioden er født -
Period: 650 to 1350
Hele epoken
Språket levde i ca. 600 år, det eldste (fullt utviklede) språket snakket i Norge. - ble først talt av nordmenn. senere spredte seg til Island (og er ganske likt det islandske språket). - indoeuropeisk familie. - det ligger igjen "spor" av norrønt i det norske språket. -
Period: 700 to 350
Norrønt
I denne nye versjonen av skriftspråket ble mange ord forkortet. Norrønt likner en del på det språket vi bruker i dag, men det har også mange forskjeller. norrønt er nesten identisk Islandsk, siden Nordmennene tok meg seg skriften dit. -
Period: 900 to 1000
Latin
Da Norge ble kristent spredte latinske ord se til Norge og norrønt forandret seg litt -
1349
Svartedauden
Svartedauden kom til Norge, dette skapte stor endring i det norske språket -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk
svartedauden, Danmark. 1349-1350, tyskerne var i Bergen.
norrøne språket, tyske ord som snekker, skredder, slakter, handel, borger, bukser, kopp, krus, frisk, angst, frykt. -
Period: 1550 to
Dansketid
Lydrike, koloni, 1700- tallet, helt dansk, Ludvig Holberg, Nederland, Tyskland, Oxford, paris og Roma. 1380-1814 landet var i ulike former av en union. -
Norge fikk sin egen grunnlov
-
Eget skriftspråk
Folk begynner å tenke på å lage eget skriftspråk -
Henrik Wergeland vi for norske dansk
-
Ivar Aasen vil lage et nytt skriftspråk
Ivar Aasen vil lage et nytt skriftspråk basert på dialekter rundt omkring i landet. -
Ivar Aasens gir ut boka Prøver af Landsmaalet i Norge
Ivar Aasen hadde i flere år jobbet med å samle de norske dialektene til et skriftspråk. han kalte språket landsmål (eller landsmaal som de sa før) og mente at dette burde bli det offisielle norske språket. -
Knud Knudsen publiserer ideen om riksmålet
I 1862 publiserer Knud Knudsen en enkel grammatikk for riksmålet. Dette blir landsmålets største konkurrent. Ideen er at man tar utgangspunkt i dansk, men forandrer litt på noe av grammatikken. For eksempel blir konsonantene mindre bløte. Kage blir for eksempel til kake. -
Landsmål og riksmål blir mer likestilt
Aasen opplever at de norske skriftspråkene blir mer likestilt -
Samnorsken ble et tema
Etter stortinget i 1917 vedtok 1917-reformen, begynte folk å mene at samnorsk var en god i de. man skulle slå sammen bokmål og nynorsk (eller riksmål og landsmål, da) til ett felles språk: samnorsk. -
Riksmål og landsmål bytter navn til bokmål og nynorsk
-
1938-reformen
I 1938 var det mange som ønsket å slå sammen bokmål og nynorsk til et felles språk. De bestemte seg for å i stedet gjøre bokmålet mer likt nynorsken og omvendt. Dette er den største endringen på disse skriftspråkene siden de ble lagd. De innførte også hovedmålet og sidemålet på skolen. Hvis man hadde bokmål på skolen, måtte man likevel lære nynorsk. Akkurat som i dag!