-
Period: to
Lensmannen i Øymark
Lensmann Lislegaard var innmeldt i NS, og i kraft av sin stilling som lensmann kunne han drive et dobbelspill. Hans omgang med tyske offiserer ga han informasjon om grensepatruljeringer, som han ga videre til grenselosene slik at de visste hvor de kunne passere med flyktningene om natten. I tillegg var han kurer på oppdrag for den norske regjeringen i London, han gikk til fots eller på ski over grensen til Sverige med dokumenter. Han ble arrestert i 1942 og satt fengslet i Grini til 1944. -
Tyskland angriper Norge
Den 9. april 1940 angrep Tyskland Norge. Det tyske angrepet på Norge gikk under kodenavnet Weserübung. Angrepet overrasket Norge, som hadde erklært seg nøytrale etter at andre verdenskrig brøt ut i 1939.
Det tyske krigsskipet Blücher ble senket ved Drøbak av batteriene på Oscarsborg festning, noe som forsinket tyskernes angrep på hovedstaten Oslo. Senkningen av det tyske skipet gav kong Haakon 7. og regjeringen tid til å flykte. -
Kongens nei
Etter at kongen og regjeringen flyktet fra Oslo 9. april 1940, insisterte Tyskland på at kong Haakon 7. skulle godkjenne Vidkun Quisling som ny norsk statsminister. 10. april 1940 etter at kongen og regjeringen hadde kommet til Trysil, tok kongen opp i statsrådet saken om Tysklands krav, og det ble skrevet en resolusjon hvor kong Haakon 7. nektet å gi etter for det tyske kravet. Resolusjonen ble skrevet under av både kongen og statsminister Nygaardsvold. -
Tysk politi til Ørje
I 1941 ble tysk politi stasjonert på Ørje. De bodde på Ørje Kursted, der det ble satt opp flere brakker. Grensepolitiet holdt vakt ved viktige grenseoverganger, og patruljerte stadig på veiene. Det var satt opp flere tyske kontrollposter, blant annet på vestsiden av Rødenessjøen. Mange grenseloser tok med flyktninger over Rødenessjøen på vei til Sverige. -
Heinrich Himmler besøker Norge
Heinrich Himmler var en av de ledende nazistene og sjefen for SS. I 1941 besøkte han Norge to ganger, og tilbragte 21 dager i landet. Himmler var fasinert av den norske kulturen og mente at nordmennene var etterkommere av de germanske urstammene. Under besøkene var Himmler på flere museer, og besøkte blant annet Gudbrandsdalen hvor han mente at den nordiske rasetypen fortsatt eksisterte i sin reneste form. -
Quisling blir ministerpresident
Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident i den nasjonale regjeringen av Reichkommissar. Den 12. mars 1942 kunngjorde Quisling en lov om parti og stat, hvor Nasjonal Samling etter tysk mønster kalt det statsbærende parti i Norge. Det ble også fastsatt straff for å krenke eller angripe partiet og dets representanter. Men Quislings lederskap manglet naturlig autoritet og kunne bare opprettholdes ved repressive midler. -
Deportasjonen av jøder på DS Donau
DS Donau var et tysk lasteskip, som under 2. verdenskrig ble brukt til å transportere til og fra Norge. Den 26. november 1942 ble 529 norske jøder samlet på Vippetangen i Oslo og ført om bord på DS Donau. Skipet fraktet jødene til konsentrasjonsleiren Auschwitz.
De jødiske kvinnene og barnene om bord på DS Donau hadde på kvelden den 25. november 1942 blitt arrestert av det norske politiet, mens de jødiske mennene i Norge ble arrestert allerede 26. oktober. -
Studentdeportasjonen
Studentdeportasjonen i 1943 var en omfattende aksjon hvor ca. 650 norske studenter ved Universitetet i Oslo ble arrestert og deportert til Tyskland av Gestapo den 30. november 1943. Mange av studentene ble sendt til konsentrasjonsleirene Sennheim i Alsace og Buchenwald i Tyskland. 17 av studentene døde under fangenskapet. -
Tungtvannsaksjonen
Tungtvannsaksjonene var en serie militære sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark fra 1942 til 1944. De fleste av de var militære spesialoperasjoner og var utført under alliert kommando. Målet med sabotasjeaksjonene var å hindre tyskerne å få tilgang på tungtvann som kunne brukes til å utvikle tysk atomvåpen.
Den mest kjente aksjonen, Operasjon Gunnerside, fant sted natt til 28. februar 1943, hvor en gruppe sabotører sprengte anlegget og stoppet produksjonen av tungtvann. -
Vanskelig for flyktningtrafikken
1944 var et vanskelig år for flyktningtrafikken over til Sverige. Blant det som skjedde rundt Ørje var blant annet at på starten av året ble et flyktningfølge oppdaget ved Rødenessjøen av en gestapo, som åpnet ild og tvang de fleste i følget til å overgi seg. Og i april 1944 møter to lastebiler med i alt 44 flyktninger grensepolitiet. Det oppsto en skuddveksling hvor grenselosen Ole Burås ble drept. Sjåførene ga full gass og resten av flyktningfølget greide å komme som unna og over til Sverige. -
Frigjøringen av Øst-Finnmark
Den 20. oktober 1944 krysset soldater fra den Røde Armé grensen til Norge, og dette blir sett på som starten av frigjøringen av Norge.
Den sovjetiske offensiven mot tyskerne utløste samtidig tvangsevakuering og ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. Over 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert og de tyske okupasjonasstyrkene startet den brente jords taktikk. Flere nordmenn søkte tilflukt i huler for å unngå tvangsevakueringen. Den 25. oktober frigjorde den Røde Armé det tysk okkuperte Finnmark. -
Frigjøringen av Norge
Den 8. mai 1945 ble Norge frigjort fra tysk okkupasjon. Denne dagen er kjent som Frigjøringsdagen, og markerer da Norge ble fritt etter fem år med okkupasjon av Tyskland.
I den globale krigen kapitulerte Tyskland natt til 7. mai 1945. I Norge overgav tyskerne seg natten mellom 8. og 9. mai 1945.
Etter kapitulasjonen tok mange nordmenn ut til gatene med det norske flagget for å feire frigjøringen av landet. -
Kong Haakon 7. sin hjemkomst
Kong Kaakon 7. kom tilbake til Norge den 7. juni 1945. Kongen hadde fra krigen startet i 1940 vært i eksil i Storbritannia sammen med den norske eksilregjeringen.
Kronprins Olav hadde som Norges forsvarssjef vendt hjem allerede 13. mai 1945. Kongen og Kronprinsfamilien gikk i land 7. juni 1945 på Honnørbryggen i Oslo, hvor Kongefamilien ble møtt av enorm jubel fra det norske folk.