Kald krig tidslinje

  • Når andre verdenskrig slutta

    Når andre verdenskrig slutta
  • Period: to

    Delingen av Tyskland

    1945, Tyskland i ruiner. Storbritannia, Frankrike, USA og Sovjetunionen bestemte seg for å dele landet i fire okkupasjonssoner. Berlin delt i fire. Okkupasjonsmaktene hadde forskjellig syn på hvordan de skulle styre. USA ville ha et sterkt, demokratisk Tyskland mens Sovjet ville ha et svekket land for å forhindre ny krig. Snart slo Frankrike, Storbritannia og USA seg sammen og begynte å bygge et sterkt Tyskland, mens Sovjet styrte kommunistisk. Landet ble til Øst og Vest-Tyskland.
  • Marshallplanen

    Marshallplanen
    Marshallplanen, oppkalt etter politikeren George Marshall, kom i 1947 og var en slags byttehandel med de europeiske landene. USA skulle sikre lån og sende europeerne amerikanske varer. I bytte, skulle landene i Europa samarbeide seg imellom om gjennoppbyggingen etter krigen. Truman, USA´s president, hadde formulert planen slik at Sovjet og Stalin ville avslå. Stalin ville ikke ha et styrket Europa, og han tvang også de andre landene i østblokken til å avslå.
  • Trumandoktrinen

    Trumandoktrinen
    I 1947 erklærte USA´s president Harry Truman at USA ville gi støtte til alle land som ikke ville kommunistiske. Denne erklæringen kalles for Trumandoktrinen og var sentral i utenrikspolitikken til USA i den kalde krigen. I Tyrkia og Hellas hadde kommunistiske parti begynt å blomstre opp, men USA gikk inn i borgerkrigene og slo ned kommunistpartiene. Dette var også i 1947.
  • Period: to

    Berlinblokaden

    I 1948 ville Storbritannia, USA of Frankrike slå sammen sonene sine til et Vest-Tyskland. Sovjet likte ikke politikken deres eller måten de delte landet på, så de startet en blokade av Berlin. Dette gikk ut på at alle transportmuligheter inn til byen ble stengt. Menneskene i Vest-Berlin måtte ha forsyninger for å ikke sulte, så det kom en luftbro, og fly landet hele tiden med forsyninger til Vest-Berlin. Det endte med at blokaden ble mislykka, Øst-Tyskland ble dannet og veiene åpnet i mai 1949.
  • Etablering av NATO

    Etablering av NATO
    USA og Sovjetunionen konkurrerte blant annet om å ha flest allierte og flest militærallianser. I 1949 ble USA´s allianse dannet. Den heter North Atlantic Treaty Organization eller NATO, som er forkortelsen. I NATO skal ethvert angrep på et medlem regnes som et angrep på hele alliansen. Norge har vært medlem av NATO siden starten, og en norsk politiker, Jens Stoltenberg, har vært leder i alliansen siden 2014.
  • Period: to

    Koreakrigen

    I 1945 ble Korea delt, etter å ha tapt andre verdenskrig fordi de var en japansk koloni. USA og Sovjetunionen tok styringen, der Sovjet styrte i Nord, og USA i Sør. Etter kort tid ble Nord kommunistisk. De i Sør var misfornøyde med styringen og de i Nord ville frigjøre Sør. I juni 1950 invaderte Nord Sør, noe USA slo hardt ned på. De fikk med seg FN, som støttet Sør, og Nord fikk skylden for angrepet. De kriget i mange år. Nordkoreanerne dro tilbake til sitt eget land, og det ble våpenhvile.
  • Period: to

    Romkappløpet

    USA og Sovjetunionen konkurrerte om å være førstemann ut i verdensrommet. Dette var mellom 1950-1960. Sovjet fikk overtaket først, og sendte satellitten Sputnik ut som første menneskeskapte objekt i verdensrommet. Deretter hunden Laika som første levende pattedyr, og Jurij Gagarin som første menneske i verdensrommet. Så fikk USA overtaket, de gjennomførte månelandingen i 1969. Kappløpet varte helt fram til 1975, da et sovjetisk og amerikansk romfartøy ble koblet sammen ute i rommet.
  • Etablering av Warszawapakten

    Etablering av Warszawapakten
    Det var ikke bare USA som stiftet allianser. Warszawapakten ble stiftet av Sovjetunionen i 1955 og var en militær allianse mellom landene i østblokken. Østblokken var betegnelsen på land i Øst-Europa med kommunistisk styre. Albania, Polen og Øst-Tyskland var noen av landene som var med i Warszawapakten. I motsetning til NATO, ble Warszawapakten oppløst i 1991.
  • Sputniksjokket

    Sputniksjokket
    I 1957 skøyt Sovjet opp en menneskeskapt satellitt ved navn Sputnik. Dette skapte store reaksjoner verden over, mest frykt, og dette ble kalt "sputniksjokket". Da viste Sovjet hva de var i stand til med tanke på raketter og atomvåpen, så folk ble livredde for at det skulle bli atomkrig, og hva konsekvensene kunne være hvis Sovjet valgte å bruke atomvåpen på resten av verden. Sovjet viste også hvor lange distanser de kunne sende atomvåpen når de viste at de kunne sende raketter til verdensrommet
  • Period: to

    Vietnamkrigen

    Startet som borgerkrig mellom Nord og Sør-Vietnam. Nord støttet av Sovjet og Kina med kommunistisk styre, mens Sør alliert med USA. Borgerkrigen ble til en stedfortredkrig. USA og Sovjet kjempet mot hverandre. USA ga Sør våpen, penger og militær støtte sånn at de ble sterkere enn Nord. Nord slo tilbake med geriljataktikk og greide å seire mot Sør flere ganger. Mange protesterte mot krigen, så i 1973 trakk USA styrkene sine ut. Krigen fortsatte, i 1975 erobret Nord Sør og landet ble kommunistisk
  • Kina og Mao Zedong

    Kina og Mao Zedong
    I starten på 1950-tallet var Sovjet og Kina allierte, men som årene gikk begynte samarbeidet å forsvinne. Lederen i Kina, Mao Zedong, ville gå egne veier fordi han var redd for at landet skulle bli for mye påvirket av Sovjet. Mao startet "Det store spranget framover" i 1958, for han ville at Kina skulle bli en stor industrinasjon. I 1966 startet han en kulturrevolusjon. Dette førte til hungersnød, økonomikrise og mange mistet livet. Mao avblåste revolusjonen, og begynte å samarbeide med USA.
  • Period: to

    Berlinmuren

    Mange fra Øst-Tyskland ville flykte til Vest-Tyskland fordi levevilkårene i Øst var dårligere. Dette gjorde de via Berlin. Fra 1949 til 1961 hadde 2,7 mill klart å flykte. Dette mislikte østtyskerne, fordi det var pinlig at befolkningen mistrivdes med politikken deres. Natt til 13 august 1961 delte de Berlin med piggtråder og begynte å bygge Berlinmuren. Muren var bevæpnet med vakter så ingen skulle flykte. Muren var over 4 mil lang, og skapte "jernteppet" mellom Øst og Vest i den kalde krigen.
  • Period: to

    Cubakrisen

    1950, Cuba styrt av et korrupt regime, Fulgencio Batista, Fidel Castro hadde ført krig mot Batista i flere år, 1959 overtok Castro makten, sosialistisk politikk i landet, nasjonalisme, det likte ikke USA, handelsblokade, Castro gikk i allianse med Sovjet. USA invaderte Cuba, mislyktes, USA oppdaget sovjetiske atomraketter, USA´s president sa at de måtte fjerne våpnene for hvis ikke ble det krig, lasteskip med raketter fra Sovjet, måtte trekke tilbake, hemmelige forhandlinger, Sovjet trakk tilbak
  • Kupp i Chile

    Kupp i Chile
    Rundt 1970 ble det holdt et demokratisk valg i Chile og det ble dannet en ny regjering. Dette likte ikke USA, så i 1973 intervenerte de landet. Å intervenere er å blande seg inn i et annet lands politikk. Den chilenske hæren likte heller ikke regjeringen, de ville helst styre selv, så USA støttet dem med penger og våpen. Dette resulterte i at USA og hæren greide å gjennomføre et statskupp (ta makten uten å ha blitt valgt) mot regjeringen, og det ble militærdiktatur. Diktaturet ble oppløst i 1991
  • Period: to

    Afghanistan

    I 1979 hadde Afghanistan en kommunistisk regjering, men sloss mot et antikommunistisk opprør. Da invaderte Sovjetunionen Afghanistan for å støtte kommunistregjeringen. Sovjet mislyktes, og endte opp med å svekke Afghanistan enda mer enn landet hadde vært tidligere. Det ble en langvarig krig som varte i ti år, helt til Sovjet trakk ut hæren sin i 1989.
  • Mikhail Gorbatsjov

    Mikhail Gorbatsjov
    Mikhail Gorbatsjov ble leder i Sovjet i 1985. Han ville bruke mindre penger på militæret, fordi han skjønte at landet ikke greide å holde følget med våpenkappløpet til USA. Han ville gjennomføre reformer, som er en endring av én eller flere lover. Han ville også innføre enkle former for markedsøkonomi og ytringsfrihet. Han endret utenrikspolitikken og sluttet å blande seg i de andre landenes politikk. Østblokken smuldret opp og den kalde krigen tok omsider slutt som følge av blant annet dette
  • Nedrustningsavtaler

    Nedrustningsavtaler
    I 1987 signerte USA og Sovjetunionen INF-avtalen, som var en nedrustningsavtale som gikk ut på at landene skulle fjerne mange raketter med atomvåpen. Landene fikk heller ikke lov å skaffe seg nye slike våpen. Det var lederen for Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, som fikk i stand avtalene. I 2019 trakk både USA og Russland seg fra avtalene.
  • Berlinmurens fall og samlingen av Tyskland

    Berlinmurens fall og samlingen av Tyskland
    Ettersom flere av de Sovjetiske landene fikk nye regjeringer, brøyt det ut demonstrasjoner for demokrati i Øst-Tyskland. 9. november 1989 samlet mange mennesker seg foran Berlinmuren og begynte å krysse grensen. Grensevakten trakk seg tilbake og flere begynte å rive muren. Det ble vill jubel i byen, dette ble også sendt på TV. Ett år senere ble Tyskland samlet til ett land igjen. Jernteppet var løftet.
  • Oppløsning av Sovjetunionen

    Oppløsning av Sovjetunionen
    Midt på 1980-tallet startet USA et våpenkappløp som Sovjet ikke klarte å henge med på. De fikk økonomiske problemer og den nye lederen Mikhail Gorbatsjov ville gjennomføre reformer. Dette funket ikke i lengden og flere og ville ha et nytt politisk system, noen ville bevare kommunismen, andre ikke. Øst-Europa begynte å gå i oppløsning og 25. desember 1991 skrev Gorbatsjov under på at Sovjetunionen skulle oppløses. Verden fikk 15 nye selvstendige land samme natt og Russland var det største.