-
Period: to
Sjuårskrigen
Sjuårskrigen: resultatet av den franske indianske krig
- Foregår på europeisk jord og stormakter
- Egentlig første verdenskrig fordi den omfatter så mye av Europa og andre deler av verden
- Frankrikes stilling i Amerika svekkes betydelig
- Frankrike og britene havner i dyp gjeld -> skattlegger koloniene -
Menneskerettighetene vedtas
26 august 1789 ble erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen. Den slår fast på fire rettigheter: Frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. -
Nasjonalforsamlingen opprettes og eneveldet avskaffes
- juni 1789 bryter tredjestanden ut og danner landets nasjonalforsamling. De ville at alle representantene innenfor alle standene skulle ha en stemme hver, da ville det blitt mer rettferdig. tidligere hadde hver stand hatt en stemme hver, noe som var urettferdig da tredjestanden besto av 95% av befolkningen og andre og første standen som regel ville det samme. Dette nektet de to andre standene for. tredjestanden sverget at de ikke ville gå fra hverandre før landet fikk ny grunnlov.
-
Stormingen av bastillen
Stormen på bastillen skjedde den 14. juli 1789, og blir oppfattet som starten av den franske revolusjonen. Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 regnes som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen var det opprør i Paris, og folkene i paris krevde å få utlevert Bastillens våpenlager. De få folkene som beskyttet bastillen falt etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen. -
Kvinnemarsjen mot Versailles
Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles. Det var stor mangel på brød i Paris, og både i hovedstaden og i store deler av Frankrike var det hungersnød. Kongen ble tvunget til å åpne sine forråd og tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset. -
Marie Antoinette og kongen blir arrestert
Kong Ludvig 16. og dronning Antoinette ble oppdaget idet de utkledd som borgerskap prøvde å flykte til Østerrike. Bakgrunnen var det mange fryktet, nemlig at kongen i skjul prøvde å motarbeide revolusjonen. Arrestasjonen ble tolket som et bevis på at kongen stod i ledtog med utenlandske makter. -
Ny grunnlov
Midt under alt av kaoset hadde nasjonalkoneventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov enn den fra 1791. Alle menn på 21 år fikk stemmerett, ordet "brorskap" kom nå inn, og alle borgere var garantert full ytrings- og trosfrihet. -
Ludvig den 16. blir henrettet
Kong Ludvig 16. ble dømt for forræderi og dømt til døden ved henrettelse. Ble henrettet ved giljotinen -
Period: to
Terroren
Perioden fra sommeren 1793 til sommeren 1794 kalles Terroren, eller Skrekkveldet. Denne fasen tok slutt etter at revolusjonslederen Maximilien Robespierre ble styrtet og henrettet. -
Period: to
Direktoriet
Etter Robespierres fall vedtok nasjonalkoneventet enda en ny grunnlov. revolusjonsrettheten var sterk, og de fleste ønsket å gå tilbake til en mer moderne republikk. Statsapparatet skulle nå bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer, altså direktoriet. -
Napoleon begår statskupp
