-
Konflikt mellom Storbritannia og Frankrike
Det brøt ut et væpnet konflikt mellom britiske og franske kolonister og allierte indianerstammer om områder rundt de store innsjøene i Nord-Amerika. Dette spredde snart til Europa og en storkrig var på gang -
Sjuårskrigen
Koloniene ble trukket inn i de europeiske stormaktenes kamp om global dominans. Storbritannia støttet sine kolonier militært, og Frankrike sto sammen med sine bosettere. Krigen var over i 1763 og Frankrike måtte gi fra seg alle områder i det østlige Nord-Amerika til Storbritannia. Etter hvert vedtok britene en rekke nye skatter og avgifter for koloniene, noe som amerikanerne ikke var enige med. -
The Boston Tea Party
Konflikten mellom koloniene og Storbritannia steg. For å hindre at en nylig ankommet last med te ble tatt i land, snek en gruppe patrioter, utkledd som indianere, seg inn på britiske skip i Boston og dumpet lasten på sjøen. Londons respons var å sende enda flere soldater. Som svar etablerte koloniene sin egen hær og i 1755 kom det til kamphandlinger. -
Uavhengighetserklæringen
De amerikanske koloniene vedtok en uavhengighetserklæring som erklærte at foreningen med Storbritannia var over, og at Amerikas forente stater var etablert. Dokumentet listet opp en rekke klager på britenes overgrep mot koloniene, blant annet var det "skattlegging uten representasjon". -
Kolonienes endelige selvstendighet
Amerikanernes erklæring ble avvist i London og krigen ble umiddelbart trappet opp. Under ledelse av George Washington sloss en en kvart million sterkt motiverte kolonister mot det britiske imperiets mektige hær. Amerikanernes geriljakrigføring fikk også støtte fra Frankrike. Revolusjonskrigen varte i sju år, og i 1783 aksepterte britene endelig kolonienes selvstendighet. -
Konstitusjonen
Da britene aksepterte amerikanernes selvstendighet, dannet koloniene en føderal republikk. De tretten delstatene vedtok i 1787 en grunnlov som ga hver av dem stor grad av selvstyre, samtidig som de var underlagt en sentralmakt med en felles lovgivende forsamling, president og høyesterett. Konstitusjonen etablerte en stat som bygde på folkeviljen. Inspirert av Montesquieu, delte de makten i tre: den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt. Deretter oppstod "Bill of Rights" og så videre.