1 verdenskrig og året etter på

By stihau
  • nasjonasjonalisme,

    i 1914 var forholdet mellom dei europeiske stormaktene svært spent på grunn av nasjonalisme, kappløp om koloniar og opprusting
  • alianse

    to store alliansar stod mot einannan, og det skule lite til for å starte ein storkrig. på den enne sidan var Frankrike, Russland, Storbritannia og i fra 1917 var USA den sentrale aktøren
  • på den andre siden

    på den andre siden var Tyskland , Østerrike, - Ungaren og fra høsten 1914 det osmanske rikt.
  • teknologiske nyvinnninger

    Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig
  • skyttergraver

    Første verdenskrig foregikk i all hovedsak på det europeiske kontinent, men krigen og dens konsekvenser spredte seg også til Midtøsten, Afrika, deler av Asia og verdenshavene. Mens kampene på den europeiske østfronten var preget av stor bevegelighet, utviklet krigen i vest seg raskt til en stillingskrig. Allerede i løpet av krigens første år ble provisoriske skyttergraver bygget langs fronten, og etter hvert strakk de seg fra Den engelske kanal til den sveitsiske grensen.
  • soldater

    Amerikanske soldater med bajonetter klatrer over en forsvarsstilling i Frankrike i 1918. Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner.
  • spanskesyken

    Spanskesyken var en influensaepidemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden, og som derfor kalles en pandemi. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde, det vil si flere enn antall døde under første verdenskrig og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid.
  • spanskesyken

    Spanskesyken var en influensaepidemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden, og som derfor kalles en pandemi. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde, det vil si flere enn antall døde under første verdenskrig og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid.
  • legemideler

    Den høye dødeligheten på verdensbasis skyldes delvis at man i 1918 manglet effektive legemidler, og at influensaen ledet til alvorlige følgesykdommer
  • navn

    Navnet spanskesyken skyldes at spanske myndigheter i mai 1918 var blant de første til å innrømme at det hadde oppstått en ny og mystisk sykdom som hadde smittet både kongen, statsministeren og 30 prosent av befolkningen. Ettersom Spania var nøytrale og uten pressesensur, hadde de ikke samme insentiver for å holde tilbake sensitiv informasjon som de krigførende landene.
  • efolkning som døde

    Landområder
    Sorter
    Andelen av befolkningen som døde
    Sorter
    Norge 0,6 prosent
    Sverige 0,6 prosent
    Danmark 0,4 prosent
    Tyskland 0,4 prosent
    Spania 1,3 prosent
    Indiam 6,1 prosent
    USA 0,7 prosent
    Alaska 8 prosent
    Brevig Mission (Alaska) 90 prosent
    Labrador 34 prosent
    Okak (Labrador) 68 prosent
    Hebron (Labrador) 78,7 prosent
    Vest-Samoa 23,6 prosent
  • dødeligheten

    Spanskesyken kan ha startet blant militære, og det var eksplosive utbrudd av influensa flere steder i verden om lag én uke etter de store massefeiringene da freden kom i november 1918. På grunn av krigen slet mange land med knapphet og rasjonering på en rekke matvarer, og tilgjengeligheten av sivil helsehjelp var dårlig fordi mange leger og sykepleiere var stasjonert ved fronten. At immuniteten mot viruset var så ulikt fordelt førte for øvrig til stor variasjon i dødeligheten globalt.
  • fyste verdenskrig starta

  • slagmarken

    Det var først etter USAs inntreden i krigen at de allierte kunne gjennomføre en serie vellykkede offensiver sommeren og høsten 1918. Den allierte fremgangen på slagmarken sammenfalt med intern uro i Tyskland, og 11. november 1918 ble det undertegnet en våpenstillstandsavtale mellom de to alliansene.
  • versaillestraktaten

    I 1919 ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Avtalen er senere kjent som Versaillestraktaten. Den la ansvaret for utbruddet av krigen på Tyskland, i den såkalte krigsskyldsparagrafen, og landet ble tvunget til å utbetale store summer i krigsskadeerstatning til sine motstandere. I tillegg måtte landet tilbakeføre grenseområdene Alsace-Lorraine (tysk Elsass-Lothringen) til Frankrike samt oppgi flere av sine kolonier i Afrika og Asia.
  • dei glade 20 åra

    er en term brukt for å beskrive 1920-årene, spesielt i som så et kraftig oppsving i økonomien etter 1. verdenskrig. De glade 20-årene ble det effektivt satt en stopper for med børskrakket i 1929 som resulterte i den store depresjonen i 1930-årene.