-
Period: to
Hans Nielsen Hauge og haugianerne
Hans Nielsen Hauge gjorde opprør mot prestenes monopol til å forkynne og startet å forkynne selv. Forkynnet at Gud er god.
Etablerte vennesamfunn. Fellesskap med både religiøse, økonomiske og sosiale virksomheter.
Haugianerne er hans følgere.
Startet opp skoler og bedrifter.
Fire haugianere ble valgt inn i det første stortinget i 1815
Haugianerne bidro til at folk fikk kunnskap og selvtillit til å tenke kritisk, ikke bare rundt religion og kirkens menn, men også om andre embetsmenn -
Period: to
Konventikkelplakaten
Konventikkelplakaten var en forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark-Norge og forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger «konventikler» uten sogneprestens godkjennelse. Konventikkelplakaten satte også et absolutt taleforbud for kvinner.
Loven ble opphevet i 1842, noe som la grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge. -
Grunnloven
Norge ble en selvstendig nasjon. Grunnloven ble stiftet i Eidsvoll av riksforsamlingen. 40% av alle menn over 25 år hadde stemmerett. Dette var som regel menn med eiendom, embetsmenn, utdannede menn. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Periode der embetsmenn hadde mye makt i samfunnet og staten. En embetsmann var en utdannet person, gjerne jurist eller professor, og de hadde store roller i staten, som dommere, prester, og høyere tjenestemenn. Embetsmenn var i regjeringen og stortinget, der kongen hadde valgt ut embetsmennene til dette. Siden embetsmennene hadde mye makt kalles perioden embetsmannsstaten.
De holdt bønder nede ved å bruke et språk bøndene ikke forstod, latterliggjorde de, og sensur i avisene.
Ca 2000 av 850000 -
Bondestortinget
På 1830-tallet ble flere bønder valgt inn på Stortinget, som ble kjent som bondestortinget. Bøndene ønsket mer makt til vanlige folk, noe som førte til vedtaket av formannskapsloven i 1837. Den loven ga bøndene større lokalt selvstyre ved å opprette kommunestyrer. Dette var et stort skritt mot et mer demokratisk samfunn, og det gjorde at embetsmennene sakte men sikkert fikk mindre makt, som førte til et mer variert og demokratisk samfunn. -
Formannskapsloven
Formannskapslovene er to lover som ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den 14. januar 1837, én for byene og én for landdistriktene. Lovene innførte grunnlag for lokalt selvstyre, med gyldighet fra 1. januar 1838.