Kultur, politikk og økonomi

By EwaMath

  • norges første kulturminne lov

    kristian V fastslo kronens rett til jordfunne verdisaker (ikke egentlig en lov, ikke registrert)

  • Nasjonsbyggingen

    1800-tallet hadde fokus på nasjonsbyggingen.

  • norsk fortidsmindesmærkes bevaring

    norsk fortidsmindesmærkes bevaring, spilte sentral rolle i å etablere et fagmiljø for forskning og vitenskap og samlingen av forminner.
  • Period: to

    Organisasjonssamfunn

    Frivillig kulturen vokste frem, folk organiserte seg, kulturen ble et middel for å forene folk men også for meningspolarisering. (motkultur! eks. avholdsbevegelsen)
    eks: politiske foreninger, Høyre vs Venstre (staten benyttet seg av folkets engasjement)
    kunstnere og kulturarbeidere organiserer seg.

  • kunsnerlønn

    midten av 1800-tallet kom ordningen med kunstnerlønn og reisestipend.

  • Bjørnson får lønn fra staten

    1863 Bjørnstjerne Bjørnson, første dikter gasje (betalt av staten/regjeringen for å være aktiv)

  • Teaterloven

    ga forfattere og komponister enerett til offentlig fremføring av egne dramatiske verk og senemusikk.
    senere ble kinoene regulert av denne loven.

  • skrifteiendomsretten

    beskytter det skrevne ord

  • kunst beskyttelse

    beskyttelse av kunst og fotografiske bilder
  • Period: to

    Bok-markedsrevolusjon 1

    o leserevolusjono ekspansjono lyspæren komo distribusjon via togo offentligheten/avis/tidsskriftero et dukkehjem/provoserende materialeo seriebøker og trivialt materiale

  • opphavsrettens grunnlov

    Bern-konvensjonen oppretet internasjonal opphavsrettens internasjonale grunnlov

  • Forfatterforeningen

    1893 (forfatterforeningen grunnlagt)

  • DnF

    dannelsen av den norske forfatter foreningen

  • Bern-konvensjon

    Norge ble en del av Bern-konvensjonen (opphavsrettens internationale grunnlov), med forfatter forenningen som pådriver.

  • første filmframvisning i norge

    sircus variet'e i kristiania, omreisende maskinister tok med film.

  • Første kinoer i norge

    kinobillettene var billige og interessen var stor.

  • Fortidsminner

    midlertidig lov, "lov om forbud mod at utføre fortidslevninger af landet", endelige lov forslaget ble vedtatt i 1905.
    Historien om funnet til Osebergskipet (1903)
    fredningsmuligheten gjalt bare ting som var eldre enn 1506

  • fredning av fortidslevninger

    lov om fredning og bevaring av fortidslevninger. første loven som passerte stortinget etter unionsoppløsninga handler om å bevare vår egen kultur.

  • kritisk til film

    samlet motkultur mot mangel på rammer i forhold til filmvisninger

  • det norske pengelotteriet opprettet

  • DNT får statstøtte

    gunnar knudsen (venstre) ville støtte teateri landet, Det Norske Teater fikk statstøtte.

  • lov om kinovisninger

    stortinget vetok en lov om offentlig forevisning av kinematografbileter. loven hadde to formål: forhånd sensur på alle kinofilmer, få til bedre regulering av kinoen som næringsvirksomhet. kommunestyret overtok som bevilgningsinstans for kinodrift.

    samme høst ble sensur-organet: statens filmkontroll etablert.

  • høy kino interesse

    det fantes 26 kinematografer (filmvisningsmaskiner) i kristiania.
    befolkning 250 000, 2.6 millioner solgte billetter.

  • komunale kinoer

    de første komunale kinoene åpnet. det komunale kinomonopolet eksisterer også idag.

  • DNT inn i pengelotteriet

    Det Norske Teateret fikk et fond med penger det norske pengelotteriet

  • Fond kulturelle og vitenskaplige formål

    kulturelle og vitenskaplige formål blir satt på dagsordenen og får tildelt fond med penger fra det norske pengelotteiret

  • lov om bygningsfredning

    værn av fortidsminner også for tiden etter reformasjonen (1536)

  • Nedgangstid

    Nedgangstid, budskjettene fungerte ikke, ting går til helvette

  • monopol på sprit-penger

    monopol på all omsetning av brennevin. lavkultur bøker samt alkohol omsettningene gikk til det som staten regnet som "høy kultur"
  • Period: to

    Bok- markedsrevolusjon 2

    o klasseskille, arbeiderklassen steg framo nye trykkemetoder og markedsføring av bøkero påskekrimo forfatter konkurranseo sterk nasjonalismeo kjøpte hjem gyldendals norkske reportoar for litt over 3 millioner

  • Kirkedepartementets fond

    i forbinnelse med fordelingen av overskuddet for årene 1928-1932 da kirkdepartementets fond til fremme av skapende tonekunst (Statens musikkfond) i samme fordelingsrunde ble det tildelt penger til fremme av maler og bildethugger kunst (Statens kunstfond)

  • Kunstnernes hus

    I oslo.

  • De harde 30 åran

    trangeste budskjettet noen sinne. kultur fikk ingenting av pengelotteriet. endte med 400 000 totalt fra statsbuskjettet.

  • årlig tildeling fra pengelotteriet

    ble inført årlige tildelinger av overskuddet fra DnPL til forskjellige faste teater, museum og orkester, samt penger til andre ikke faste.

  • Teaterne får penger

    bevilget stortinget 250 000 til de tre teaterne Det norske Teateret national teateret og den nationale sene

  • Bibliotekvederlaget

    • Kompensasjonsordning til forfattere og andre opphavsmenn. For salget går ned når bøker blir lånt på Biblioteket.• Hvis sum hvert år går til levende populære forfattere• PLR: Public Landing Right (alle i EU har det)• Opphavsmenn tjener 2.12 kr pr. Utgave av staten

  • Seminaret på "stratos sitt gamle navn"

    Arbeidernes opplysningsforbund og forfatterforeningen inviterte til seminar i Oslo. For å diskutere norsk litteraturs framtid.
    o Må stimulere markedet, senke pris? øke tilgjengelighet? o Førte til danningen av Norsk Kultur Fond (1965)o Staten: ”vi betaler for innkjøp av 1000 skjønnlitterære bøker til landets folkebibliotek”

  • TV-revolusjonen

    i 1960 årene tok TVen mye over kino publikummet, først i de små byene og frem til 1980 fikk de store kinoene også økonomiske problemer.

  • Bokklubbene

    De første bokklubbene startet.

  • Inkjøpsordning nr 1

    1965: innkjøp for voksen litteratur
  • Period: to

    Bok-markedsrevlusjon 3

    o statens lånekasse/studiestipend var nytt, flere går på universitetero større behov for bøkero billig bøkeneo 1961 startes de første bokklubbene

  • Momsfrittak på bøker

    1967 tok staten vekk moms for at bøker skulle bli billigere.

  • enderlig lov om kulturminne

    siste revidering samlet hele feltet under en lov.

  • Kopinor/kopivederlget

    Kompensasjon for muligheten til å kopiere bøker. Kan kun kopiere 15% av en bok, kan få mer ved spesiell avtale.

  • innkjøpsordning nr 3

    1995: skjønnlitteratur
  • Period: to

    Bok-markedsrevolusjon 4

    o digital revolusjono e-bøker

  • inkjøptordning nr 2

    1977: innkjøp for barnelitteratur

  • innkjøpsordning nr 5

    2005: sakprosa

  • Bokklubbene imploderte

    for mange nisje bokklubberFlettet 24 bøker inn i året
    mettet markedetHybrisBoksalget flyttet seg fra bokhandlene til bokklubbeneBokklubbene fikk føringer og fjernet privilegiene 2005 sprakk bokklubb monopolet

  • Språkåret

    2013 er språkåret. 100 år siden det norske teateret åpnet,200 år siden Ivar Aasen ble født (nynorskens far)

  • innkjøpsordning nr 4

    1996: barn og ung faglitteratur