-
Altmark-saken i Jøssingfjorden
Et tysk, militært støtteskip «Altmark», bordet av britiske marinefartøy i Jøssingfjorden. 300 britiske sjømenn ble frigitt fra tysk krigsfangenskap. Altmark-saken har vært brukt som argument eller påskudd for Tysklands beslutning om å angripe og okkupere Norge fordi den norske regjeringen viste at landets nøytralitet ikke ble forsvart. «Altmark» ble en stor propagandaseier på den britiske hjemmefronten; spesielt for sjefen for den britiske marinen, Winston Churchill -
Krigen brøt ut i Norge
Tyskland angrep 10 norske byer samt alle kystbefestninger.
Avbildet: Skipet Blücher som sank natt til 9 april og dermed utgjorde en forsinkelse av invasjonen som ga det norske kongehuset, regjering og storting tid til å evakuere.
Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general Nikolaus von Falkenhorst. -
Slaget om Narvik
Slaget startet om morgenen 9. april da ti tyske jagere torpederte de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og landsatte tyske bergjegere i Narvik og Bjerkvik, og var over 8. juni samme år.
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. -
Norge kapitulerte
Kapitulasjonsavtalen 1940 mellom de tyske og norske overkommandoene ble undertegnet 10. juni 1940 i Trondheim. Avtalen dekket kapitulasjon av de norske styrkene i Norge. -
Måløyraidet
Også kjent som Operasjon Archery.
En aksjon som ble planlagt, ledet og gjennomført av den britiske militærenheten SOE. 33 norske militære deltok. -
Lærerstriden
I 1942 opprettet Vidkun Quisling ved «lov» Norges Lærersamband, der alle lærere var forpliktet til å bli medlem. Likevel meldte bare 1200 av ca. 14 000 lærere seg inn, til tross for trusler om oppsigelse og tilbakeholdelse av lønn. 11 000 lærere sendte individuelle protestbrev mot medlemskapet. I mars 1942 ble ca. 1100 lærere arrestert.
Lærerstriden medvirket sterkt til å velte Quislings plan om nasjonalsosialistisk nyordning gjennom et «Riksting».
Avbildet: Lærere i fangenskap. -
Vidkun Quislings andre regjering
Ble utnevnt etter Statsakten på Akershus festning i Oslo. Quisling satt også i regjering fra 9-15 april 1940, men ble felt da Administrasjonsådet skjøv Quisling ut på siden.
Regjeringen var i stor grad en videreføring av Josef Terbovens kommissariske statsråder. Quislings regjering satt inntil frigjøringen 8. mai 1945. -
Tungtvannsaksjonen
En serie militære, allierte sabotasjeaksjoner som hadde som mål å stoppe produksjonen og utsendelsen av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan.
Produksjonsanlegget ved Vemork-stasjonen ble sprengt og ødelagt 27. februar. 900 kg tungtvann ble ødelagt. -
Tyskland kapitulerte
«Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt». Slik lød parolen som Hjemmefrontens ledelse sendte ut til det norske folk frigjøringsdagen 8. mai 1945. Etter de tyske styrkene i Norge kapitulerte 8. mai ble landet okkupert av allierte (britiske og amerikanske) styrker til 7. juni 1945. -
Vidkun Quisling henrettes
Quisling henrettes ved skyting. Har siden blitt omtalt som en av Norges største landsforrædere.
